Fremstøt 132. Trykket i Dagsavisen 13. desember 2000.
Av Fredrik Lütken, daglig leder i Bios stiftelse.
Norge har klart det utrolige, å bli sinke i helse- og miljøsammenheng. Vi leder i Europa i sykelighet og sykefravær generelt. På miljøsiden ligger vi ikke bedre an. I landbruket går det eksempelvis svært tregt i omleggingen til et forsvarlig bærekraftig integrert økologisk jordbruk. Våre nære naboer og Europa ellers tar sikte på en snarest mulig omlegging for å redde jordsmonnet for våre etterkommere. Sveits har målsatt seg en total omlegging i løpet av to år, mens Stortinget besluttet nylig å øke dagens ene prosent i omlagt areal til å utgjøre minst 10 prosent i løpet av 10 år!
Vi skal således fortsatt være sinke også i å produsere økomat. Neppe noe sivilisert land betviler i dag nødvendigheten av en slik omlegging av jordbruket. Det er bare ufattelig at våre politisk ansvarlige ennå ikke kan se den nære sammenheng mellom jordsmonn, matkvalitet og helse.
I landbruket må vi kunne få fortgang i omleggingen til et bærekraftig økologisk jordbruk med vekt på planteproduksjon. Selv anvendelse av noen oljemilliarder ville gi tifold igjen på litt sikt - i bedre helse og miljø. Forhåpentlig vil den nye landsdekkende økoprodusent-organisasjonen Oikos, sammen med helsekostbransjen og forbrukersamvirket Coop, bidra til det. Men aller mest må det målbevisst folkeopplysning til om det helsegavnlige med et allsidig og dekkende fullverdig kosthold. Statens Næringsmiddeltilsyn som kontrollerende instans på kvalitet må snart ta stilling til om man der fortsatt skal følge et foreldet regelverk som ser bruken av alle tilsetninger og råvarer dyrket på tradisjonelt vis, nå også under betegnelsen “Godt Norsk”, som godt nok ! Hvor lenge skal landbruket og landbruksmyndighetene gjennom sitt underliggende næringsmiddeltilsyn både bestemme/fastsette regelverket og kontrollere/godkjenne helsemessig kvalitet uten reaksjoner fra noen helse- og miljøansvarlig? Eller skal vi først måtte oppleve en uønsket grensehandel også på økomat?
