Fremstøt 131. Trykket på debattside i Aftenposten 29. desember 1999.
Av Fredrik Lütken, leder i Bios Stiftelse
Sunn mat. Det vil gå bortimot ti år før Norge skal få tilgang på egenprodusert økomat, skriver innsenderen, som håper at den nye landbruksmeldingen vil få fortgang i omleggingen til økologisk landbruk.
Med de enorme kostnader i helse- og sosialsektoren er Regjeringen naturlig nok opptatt av å få mer helse ut av hver krone - og helseministeren og sosialministeren har gått sammen om en gjennomgåelse av etater som alle er engasjert i forebyggende helsearbeid. Det gjelder syv etater med tilsammen 884 ansatte og et budsjett på i alt noe over 756 millioner kroner i 1999.
Men hva med vårt digre helsevesen med tusener av ansatte og veldige kostnader? Det spørs om ikke en noe bedre utdannelse eller bare en oppdatering i forebyggende helsearbeide kunne føre til mindre tilbakefall og en bedre helse. Om helseministeren også kunne påskynde at alternative terapiformer - anerkjent ute i Europa - ble integrert i vårt helsevesen, ville meget være gjort for en bedre folkehelse generelt.
I denne forbindelse - når Regjeringen, ved etablering av det nye ekspertråd for ernæring og fysisk aktivitet, mener å kunne demme opp for vår bare tiltagende sykelighet - endog kreft, må den da også sørge for at det nye fagråd for ernæring får det fulle ansvar for å rettlede oss på beste måte - også hva gjelder matkvalitet! Det går da ikke an at det vedvarende skal være Landbruksdepartementet, som styrer matproduksjonen gjennom sin egen etat Næringsmiddeltilsynet, også skal fastsette kriterier/regler for å kontrollere kvaliteten på alt vi spiser. Det blir fortsatt å sette bukken til å passe havresekken. Noe som vel meget er årsak til at Norge ligger dårligst an i Europa i omleggingen til et bærekraftig/forsvarlig økologisk landbruk og produksjon av økomat.
«Godt norsk» er langtfra godt nok! Det bekreftes da også av det nye ernæringsrådets leder at man der som tidligere holder seg til det tradisjonelle og offentlig godkjente - klarert av Næringsmiddeltilsynet - hva gjelder produksjonsmåte og kvalitet med E-tilsetninger. Skal det nye råd kunne virke optimalt, må nok helseministeren samordne bedre med både landbruks- og miljøministeren. Og rådet må tilføres ekspertise på økomat produksjon og kvalitet! Dette så meget mer nødvendig å få en orden på når nå en ny landbruksmelding foreligger med økologisk landbruk som et “sentralt element”.
I snart hundre år har den internasjonalt samarbeidende helsekostbransjen slått til lyd for den fullverdige plantekostens særlige betydning for helsen, gjennom øko plantemat og drikke som sitt primære tilbud - som her i landet har vært sterkt hemmet av restriksjoner og mangel på økologiske råvarer gjennom femti år nå. Senest i 1997 med henstilling til regjering og storting om å prioritere det økologiske jordbruk i overføringene, og trappe ned støtten til kjøttproduksjonen.
Vedrørende den nye landbruksmeldingen er det å håpe at Regjeringen denne gang vil stå fast overfor våre folkevalgte i å få fortgang i omleggingen. Istedenfor å være sinke her burde vi heller være i front! At fjellandet Sveits har målsatt å fullføre omleggingen i år 2002, sier vel sitt! Vi må snarest frem til en mer helhetlig forebyggende helse- og miljøpolitikk i vårt land. La oss derfor gå inn for litt mer forebyggende helsemat og helsetrim i det nye årtusen!
Landbruksmeldingen (St.meld. nr. 19) ble godkjent i statsråd 17.12. Hva gjelder økologisk landbruk, tilrådes: “Regjeringen mener det er grunnlag for en målsetting om at ti prosent av det totale jordbruksarealet i løpet av en tiårsperiode skal være omlagt til økologisk areal. Arealmålet vil bli vurdert i forhold til utviklingen på markedssiden.”
Det vil altså gå bortimot ti år før vi her i landet skal få tilgang på egenprodusert økomat - slik våre naboland har det allerede i dag, der over ti prosent er omlagt, endog til overkommelige priser! Skal den uønskede grensehandelen nå utvides til også å omfatte økomat? La oss håpe at våre folkevalgte denne gang forstår sitt medansvar og sørger for en raskere omlegging. Det gjelder både helse og miljø for kommende generasjoner!
