Fremstøt 78. Artikkel i Helseposten (nr 3 i 1989), informasjonsavis for Helsekostbransjens detaljistforbund. Den ble også ble trykket i flere aviser, bl.a. i Nationen.
I anledning de mange skremmende helsides annonser fra Norges Kjøtt- og Fleskesentral (NKF) til forsvar for arbeidsplassene i distriktet og opprettholdelse av det tradisjonelle norske landbruk med sine støtteordninger, må det være tillatt med noen refleksjoner og forslag til helhetsløsning til beste for hele landbruket, dets miljøproblemer, folkets helse og arbeidsløsheten i vårt land.
Med Brundtlandrapporten hengende over våre hoder - og forpliktelsen til å gå foran og vise verden hvordan vi retter opp alt det gale vi har gjort - ligger vel løsningen på EFTA/EF-problematikken, GATT og det hele ganske enkelt i å sette våre kunnskaper og all ledig arbeidskraft inn på å gjøre Norge til et livskraftig mønsterland både i miljø- og helsesammenheng og dertil sikre matvareproduksjonen i en krisesituasjon som NKF blant annet skremmer med.
Ved en omlegging av vårt miljøskadelige landbruk til økologisk-biologisk og miljøvennlig landbruk - og yte støtteordninger kun til dette - ville vi kunne levere høyverdige næringsmidler (spesialmerkede) både til vårt eget marked, til våre naboland og til EFTA- og EF-landene. Dette er det i dag stor etterspørsel etter, selv om det koster mer. Ved samtidig nedtrapping av kjøttproduksjon og forbruk til minst det halve - og skikkelig oppfølging med folkeopplysning om helse/ernæring/ livsstil så det monner (f.eks. som fag i skolen) - ville store ressurser i landbruket (bl.a. korn til dyrefor) bli frigjort til mer formålstjenlig matforsyning (korn- og grønnsaksproduksjon). Dertil ville en bedre folkehelse kunne frigjøre store ressurser fra vårt enorme helse- og sosialbudsjett (l15 milliarder i 1989) til bl.a. miljøoppretting!
Det må en grundig holdningsendring og bevisstgjøring til for å kunne realisere en slik omlegging. Ikke minst må det en politisk vilje til å handle i en slik retning. Det har dessverre ingen av våre politiske partier - i den gryende valgkampens hete - ennå grepet ordentlig og helhetlig fatt i. Vi må bare håpe at våre politikere etterhvert forstår nødvendigheten av en slik helhetlig forebyggende helse- og miljøpolitikk.
Fellesrådet for Helse, Helhet og Miljø (etablert i 1986) har nylig sendt ut en klargjørende redegjørelse i seks hovedpunkter for nettopp bevisstgjøring av en helhetlig forståelse, i håp om at disse helhetstanker kan få innpass i de politiske programmer ved høstens valg. Helse- og miljøproblemene er vel det aller viktigste for vårt liv og vår fremtid, og bør ha høyeste prioritet i ethvert politisk program i dag.
Vi plikter som sagt å gjøre noe skikkelig, også for våre etterkommere! Som det fremholdes må vi tenke og påvirke globalt, men først og fremst handle lokalt, bl.a. gjennom de igangsatte økokommune-prosjektene slik at disse virkelig blir mønsterkommuner på alle felt til etterfølgelse på landsbasis. Noe all næringsvirksomhet, inklusiv NKF, må samarbeide om. I hvert fall ikke drive skremselspropaganda på grunnlag av nåværende helse- og miljøuvennlige driftsmetoder!
Oslo 25. april 1989
Fredrik Lütken, daglig leder Bios Stiftelse.
