onsdag 11. mai 2011

Stortingsvalget 2005, bærekraftig utvikling og hva med landbruket?

Fremstøt 175. Innlegget ble første gang sendt til Aftenposten 10. august 2004. Etter refusjon ble det prøvd pånytt til en annen redaksjon i Aftenposten. Det ble også sendt til andre media og til alle politiske partier. Det ble trykket i dagsavisen 12. september 2004.


Om ett års tid skal vi velge nytt Storting. Hva enn valgprogrammene vil inneholde og hvilke saker som vektlegges i valgkampen, er vårt nye Storting og en eventuell ny regjering bundet av Verdenssamfunnets enstemmige beslutning i Johannesburg 2002 om en fremtidig bærekraftig utvikling. Dette fremtvunget av en bare tiltagende befolkningsvekst - fra ca. 2 milliarder i år 1900 til ca. 6 milliarder i år 2000 - og en stadig forverret helse- miljøsituasjon med sult og elendighet, forurensing av jord, luft og vann, avskoging, flomkatastrofer, tørke, ørkenutbredelse, svinnende kornlagre osv. De rike landenes forbruksmønster og sløsing med ressursene som vel det mest ødeleggende for en bærekraftig utvikling. FNs over 180 medlemsland har forpliktet seg til å delta i opprettingen - bl.a. å halvere sult og fattigdom gjennom bærekraftig matproduksjon og samtidig sikre alle vassdrag og ferskvannskilder frem til år 2015.

Regjeringen fortjener honnør for Norges aktive deltagelse og for i en startfase å ha påtatt seg pådriverrollen for fremdriften med miljøvernminister Børge Brende som første leder i FN-kommisjonen for bærekraftig utvikling (CSD). Om lederskapet nå er gått over til et annet FN-land, og Børge Brende er blitt nærings- og handelsminister, plikter regjeringen og hver enkelt statsråd like fullt å følge opp bærekraftig utvikling innen eget ansvarsområde. Ikke minst har vår nye miljøvernminister Knut Arild Hareide fått en utfordring i å sikre sin del av skaperverket efter B.B. Det tilligger regjeringssjefen å se til at "handling følger ord" i å sikre hele det norske skaperverket og at der vises solidaritet over for de øvrige FN-land og bistand til de svakest stillede.

Bærekraftig produsert mat eller økomat er mat av beste kvalitet - fra sunn jord, uten tvilsomme tilsetninger og som riktig sammensatt gir beste helse. Ganske særlig plantematen - sier anerkjent forskning, en sterkt ekspanderende internasjonalt samarbeidene helsekostbransje og ditto alle de Grønne partier ute i Europa - gjennom snart hundre år! (54 år med helsekost i Norge). Bærekraftig utvikling generelt er nødvendig for å sikre ressursene og et fortsatt oppegående liv for alle globalt sett!

At Norge vedvarende skal være sinke i Vest-Europa i omleggingen til bærekraftig landbruk og produksjon av økomat - med bare 3,7 % omlagt hittil - for å nå kun 10 % i 2010 og med en fortsatt årlig støtte på ca 12 milliarder til vårt konvensjonelle ikke bærekraftige landbruk - hvorav bare ca. 0,1 mrd. til fremme av det økologisk bærekraftige - er ikke akseptabelt i forhold til FNs klare målsetting frem til 2015! Med en slik usolidarisk holdning vil vi forbli sinke i å sikre vårt lille livsnødvendige dyrkbare jordareal! Efter den nå vedtatte WTO-rammeavtale for Verdenshandelen burde vi heller, gjennom en formålstjenlig subsidiering, tilstrebe å bli et mønsterland for kortreist bærekraftig produsert mat. Noe som ville gjøre vårt landbruk lønnsomt - på sikt selv uten subsidier! Med litt folkeopplysning endog oppnå en bedre folkehelse! Det trenges ingen Jagland-kommisjon for å bygge opp nasjonal enighet om bærekraftig utvikling spesielt i landbruket. Det er noe vi har forpliktet oss til å følge opp og gjennomføre på alle felter! Noe både våre bondelag og våre statlige ansvarlige i landbruksdepartementet burde ha forstått og handlet efter i sine forhandlinger om jordbruksstøtten - nå i to år på rad! Man kan ikke evig støtte en næring som ikke ser alvoret i situasjonen. Vi er over 6 milliarder i samme båt - og må vi nå handle ut fra vårt globale medansvar!

Når vi som Verdens rikeste samtidig har klart å bli det sykeste vestlige land, med mest kreftutvikling, mest ressursødende kjøttspising, flest overvektige og et endeløst pengeforbruk til vårt helsevesen, der den skolemedisinske ekspertise fremdeles er enerådende i trygdestøttet sykebehandling - burde vi vel snart kunne se sammenhengen i alt det gale vi gjør og handle derefter!

I EU-land er man kommet så meget lenger i forståelsen av det helse- miljøforebyggende og opprettende gjennom de Grønne partier - særlig i Tyskland. Her er nå alt det forebyggende bl.a. også landbruket samordnet under egen statsråd! I mangel av De Grønne i posisjon her til lands må alle våre partier med regjeringsambisjoner kunne vise til et forsvarlig bærekraftig opprettende forebyggende helse- miljøprogram som grunnleggende i sine valgprogrammer i 2005 - slik at ansvarsbevisste velgere da med god samvittighet kan stemme ut fra hva partiene ellers har å by på til beste for hele samfunnet!

Bios Stiftelse

Fredrik Lütken daglig leder Dagmar Lütken sekretær


Undertegnede har været styremedlem i pioner-helsekostselskapet Bios (med 350 deltagere) fra start i 1950 og daglig leder i 15 år til pensjonsalder 70. Etablerte i 1986 Bios Venner og Stiftelse og har nå i 18 år været daglig leder av stiftelsen på hobbybasis. I alt nå i 54 år engasjert i det forebyggende opprettende bærekraftige hva gjelder ernæring - helse - miljø. Deltatt i det internasjonale bransjesamarbeide bl.a. i arbeidet frem til felles retningslinjer og kriterier for Helsekost/Healthfood/Reformkost. I 1978 initiativtager til og første leder av Helsekostbransjens Leverandørforening. I 1986 medstifter av - idag æresmedlem i Helsekostbransjens Detaljistforbund. Fra start i 1986 med i styret for Fellesrådet for Helse Helhet og Miljø bl.a. i utarbeidelsen av en infofolder om rådets ønsker for en helhetlig forebyggende opprettende helse- miljøpolitikk i vårt land. Bios har fra start vært tilknyttet Det Internasjonale Selskap for Utforskning av Sivilisasjonssykdommer og Miljø.

Vedlegg - til orientering:
  • Bios og Helsekost - litt historik og div. info om hva og hvorfor. Fellesrådets anbefaling om en helhetlig bærekraftig helse-miljøpolitikk - som forslag til valgprogram for partiene
  • Diverse omtale i Mat&Helse nr.2-2004 med hyggelig "attest" fra fagansvarlig redaktør ernæringsprofessor Dag Viljen Poleszynski.
  • Ditto i Pengevirke 2-2004 og i Sunnhetsbladet 10-1997.

PS. Kopi av dette innlegg med vedlegg sendes samtidig til Regjeringen og til samtlige parti- og komiteledere i Stortinget.


Med håp om innrykk - Vennligst