Fremstøt 130. Trykket på debattside i Aftenposten 18. oktober 1999.
Økomat i Norge
En sinke i økologisk jordbruk
Av Fredrik Lütken, Bios Stiftelse, Oslo
Når skal helse- og miljøbevisste norske forbrukere få tilgang til økologisk dyrket mat, - uten tilsetningsstoffer, E-er bl.a. - merket “Debio” eller “Biodyn” slik man får det i våre naboland og ellers ute i Europa i dag? Til akseptable priser sogar! Det er en skam at foregangslandet Norge med bl.a. fadderskap til Brundtland-rapporten - skal være sinke i omleggingen til et bærekraftig forsvarlig økologisk jordbruk (bare ca. l % hittil), mens man ute i Europa er kommet så meget, lenger. Sveits har f.eks. tatt sikte på full gjennomføring allerede i år 2002! Forslag fra SV om fortgang i omleggingen ble regelrett nedstemt i Stortinget i 1997! I snart 100 år har nå den internasjonalt samarbeidende helsekostbransjen på anerkjent forskergrunnlag slått til lyd for den fullverdige plantekostens betydning for vår helse, med øko-plantemat som det primære i sine tilbud. I restriktive Norge nå i hele 50 år. Senest i 1997 med anbefaling til regjering og storting om “å trappe ned støtten til den ressursødende, helse-miljømessig og etisk sett tvilsomme kjøttproduksjonen - og prioritering av det økologiske jordbruk i overføringene, slik at øko-planteprodukter kunne tilbys til akseptable priser. Noe som ville gavne både helse og miljø!».
Verdikommisjonen som alt i starten fikk seg forelagt hele problemkomplekset, har ennå ikke ytret seg i denne viktige verdisak. Når nå hverken vårt nye Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet (mot kreft bl.a.) eller Statens næringsmiddeltilsyn ser kvalitetsproblemer i det bestående mattilbud - bare vi nå trimmer og spiser mer fisk og grønt - er det vel på tide å få en bred, åpen ekspertdebatt om økomat i helse- og miljøsammenheng. Etter sigende er en ny landbrukspolitisk stortingsmelding på trappene allerede i desember - der økologisk landbruk vil være et sentralt element. Så det haster virkelig med å ruske opp og få klarlagt holdninger i våre ansvarlige råd og tilsyn, ikke minst å få våre politikere motivert for en fortgang!
