onsdag 11. mai 2011

Helsekost fortsatt et fremmedord

Fremstøt 171. Iver Mysterud i samtale med Fredrik Lütken i Februar 04 i bladet Mat&Helse.

Vi som er opptatt av næringsrik mat uten rester av sprøytemidler, har mye å takke Lütken og andre pionerer for. Lütken har i 86 år levd på nesten bare plantekost. På spørsmål om hvorfor det er viktig å spise mat fra økologisk landbruk, svarte han:

- Slik mat er den sunneste! Det blir den når jorda holdes i hevd og man dyrker uten kunstgjødsel og sprøytemidler. Dette har FN forstått, og medlemslandene er faktisk pålagt å legge om til bærekraftig, økologisk produksjon for å bidra til mindre sult i verden. Norge er dessverre en sinke i denne sammenhengen!

Pioner i helsekosthandelen

For 50 år siden var helsekost et ukjent begrep i Norge. Siden den gangen er det blitt tatt i bruk enda mer intensive dyrkningsmetoder med mer kunstgjødsel, sprøytemidler og tunge landbruksmaskiner som presser jorda sammen. Høstpløying bidrar også mange steder til økt erosjon og at gjødsel og rester av sprøytemiddel renner ut i vassdrag. Helsekostbevegelsen og alternative dyrkningsmetoder er en reaksjon på de problemer industrilandbruket fører med seg.

Lütken ble tidlig opptatt av helse og ernæring. Han var en av 350 ernæringsinteresserte pionerer som i 1950 startet opp helsekosthandelen i Norge gjennom A/S Bios. Bios var fra starten tilknyttet “Internasjonalt selskap for utforskning av sivilisasjonssykdommer og miljø” og hadde tett samarbeid med europeiske helsekostorganisasjoner. Bios importerte økologisk dyrket mat, frukt- og grønnsaksafter, pålegg og litteratur. Økologiske grønnsaker ble skaffet fra norske bønder.

Helios kom på banen midt på 1960-tallet, og dette bedret tilbudet av økologiske varer betraktelig.

Grunnleggerne av Bios-selskapene mente at forskning og statistikk ga klare signaler om at det var behov for nytenkning i retning av et sunnere kosthold. Særlig burde man gå vekk fra finsiktet mel, raffinert sukker, tvilsomme konserveringsmidler, farge- og aromastoffer, samt mettet fett og tungtfordøyelige animalske produkter. De var stort sett tilhengere av et vegetarisk kosthold. Alle næringsstoffene fantes jo i plantene, særlig de rå og ubehandlete, mente de.

Minstepensjonister

Lütken satt i styret i A/S Bios fra starten og var daglig leder fra 1973 til -85. Hans kone Dagmar var sekretær og regnskapsfører. Bios-selskapene hadde store ambisjoner, men dessverre gikk de konkurs på slutten av 80-tallet.

På spørsmål om hvordan en ildsjel i norsk helsekostbevegelse har det som pensjonist, svarer Lütken:

- Min lønn som leder i Bios-selskapene var relativt beskjeden. Både min kone og jeg er derfor i dag nesten minstepensjonister med et så stramt budsjett at vi ikke har råd til å kjøpe alt økologisk. Økologiske varer er som kjent kostbare.

Derfor må produksjonen av økomat prioriteres i støtteoverføringene til landbruket! Jeg er sterkt opptatt av at øko-maten må bli overkommelig i pris for enhver husholdning, men her er det dessverre langt fram.

Aktiv pensjonist

Lütken har skrevet et utall leserinnlegg om økologisk landbruk og helsekost opp gjennom årene, og mang en øvrighetsperson har fått brev om både det ene og andre fra ham. I en verden der kunstgjødsel- og sprøytemiddelbasert landbruk fortsatt dominerer, har Lütken mye på hjertet:

- Som verdens rikeste land har Norge klart det utrolige - å bli det sykeste landet i Vest-Europa! Vi leder fremdeles i hjerte- og karsykdommer og - verst av alt - i utviklingen av kreft. Dette skjer samtidig som vi ligger på topp når det gjelder bruk av penger og ressurser for å demme opp for all elendigheten!

Vi har ennå de lengste køene for behandling i vårt skolemedisinske helsevesen - som fremdeles har monopol på trygde-støtte til behandling av syke. Dertil er vi en evig sinke i omleggingen av landbruket til mer økologisk. Bare 2,5 prosent av jorda er lagt om hittil - selv om vi faktisk er forpliktet til 100 prosent ifølge FNs handlingsprogram mot sult i verden!

Nå ser Regjeringen det formålstjenlig å få matråd fra 63 interesserte forbrukere og matsynsere - fra alle kanter av landet gjennom sju forbrukerpaneler. Skal disse panelene ha noen mening, må de vekke regjering og folkevalgte til handling.

Alternativ medisin

Lütken har også klare meninger om alternativ medisin i Norge:

- Det er et lyspunkt at vår helseminister, etter mye nøling fra skolemedisinsk hold, nå tar initiativ til å integrere alternativ medisin i vårt offisielle helsevesen - som vel det siste landet i Vesten! I mange andre land i Europa har akupunktur, urtemedisin og homøopati vært akseptert i mange tiår. USA ligger også langt foran oss når det gjelder utdanning og utøvelse av alternative metoder, for ikke å snakke om land som India og Kina, hvor slike tradisjoner er årtusen gamle.

Breddeidrett

Den gamle birkebeineren er sterkt engasjert for betydningen av fysisk aktivitet.

- Vi er stadig mindre fysisk aktive og har en vektøkning langt ut over den normale. Hva fører dagens toppfokuserte idrett til av bedret folkehelse? Vi er nå kommet så langt at store deler av toppidretten er blitt profesjonell. Det er ingen tvil om at toppidretten hemmer den frivillige amatør-idrettens muligheter, og fokuset på topprestasjoner skaper fysisk inaktivitet hos folk flest.

Sponheim utfordret

I et utfyllende brev til Regjeringen og Stortinget om en rekke kritikkverdige forhold i helse- og miljøpolitikken inviterte Lütken landbruksminister Lars Sponheim til å bli med ham i Birkebeinerrennet i fjor - i trimklassen, vel og merke. Lütken hadde sans for Sponheims tur til fots fra Ulvik i Hardanger til hovedstaden før han tiltrådte som stortingsrepresentant. Sammenliknet med denne turen skulle ikke Birken på 5,4 mil være noe problem! Lütken så for seg en hyggelig tur der de kunne utveksle erfaringer og kunnskap om helsekost og økologisk matproduksjon.

- Dessverre kunne ikke Sponheim delta, men jeg fikk en hyggelig personlig hilsen fra ham før rennet. Etterpå mottok jeg et langt brev med en redegjørelse om hvordan regjeringen skal nå målet om ti prosent omlegging til økologisk landbruk innen 2010, slik Stortinget vedtok i 1999, avslutter ildsjelen, som ikke har tenkt å gi opp sin kamp for helsekost og et sunnere jordbruk i Norge på lenge enda!