Notatet gjengitt under er skrevet av rådgiver Grete Lene Serikstad, Bioforsk Økologisk, ca august 2007. Det ble brukt av Fredrik Lütken som vedlegg i brev til KSL Matmerk (fremstøt 189).
Helse, rettferdighet, økologi og varsomhet - dette er prinsippene som økologisk landbruk internasjonalt bygger på. Driftsformen er i stadig utvikling, etter hvert som kunnskap om økologi, biologi, agronomi og teknikk øker, og i takt med økt miljøbevissthet i samfunnet generelt. Økologisk landbruk drives på 310 millioner dekar, i 120 land over hele verden. Markedsverdien av disse produktene hadde i 2006 en verdi på 40 milliarder amerikanske dollar.
I økologisk landbruk er målet å utvikle et vedvarende, bærekraftig jordbrukssystem. Det er årsaken til at kunstgjødsel ikke brukes. Råstoffene kalium og fosfor er ikke-fornybare ressurser, fosforkildene vil ta slutt om ca 100 år. Framstilling av nitrogen krever store mengder energi i form av olje og gass og produksjonen medfører store utslipp av lystgass, som er en langt sterkere klimagass enn karbondioksid. Flere undersøkelser viser at energiforbruket i konvensjonelt landbruk er høyere enn i økologisk landbruk. Framstilling og bruk av kunstgjødsel er en viktig årsak til denne forskjellen. Kunstgjødsel gir også mulighet for overskudd av plantenæring, som kan medføre forurensning i elver og hav. I økologisk landbruk brukes isteden husdyrgjødsel, kompost og belgplanter som samler nitrogen fra lufta. I land som Norge vil avlingene bli noe lavere ved økologisk drift, mens avlingene i mange utviklingsland øker ved omlegging til økologisk drift.
I økologisk landbruk skal husdyras naturlige adferd og behov sikres i størst mulig grad. Det betyr at alle dyr på økologiske garder skal ut - hele året, hvis forholdene tillater det. Forskjellen mellom økologisk og vanlig landbruk på dette området er derfor størst for gris og fjørfe, hvor dyrene i vanlig landbruk holdes innendørs hele året.
I følge det offentlige regelverket for økologiske mjølkekyr kan opptil 40 % av foret på årsbasis bestå av kraftfor. Siden storfe er drøvtyggere, og dermed har et fordøyelsessystem som er tilpasset grovfor som gras, silo og høy, gir økologiske produsenter gjerne mindre mengder kraftfor til dyra sine. Arealene der kraftforet dyrkes kan dessuten isteden brukes til produksjon av menneskemat. Grovforbasert husdyrproduksjon omdanner gras til menneskemat, fra arealer som ofte ikke kan brukes til å produsere menneskemat direkte. Mange økologiske husdyrbrukere opplever mindre sykdom blant dyra ved omlegging til økologisk drift.
Bruk av kjemiske sprøytemidler er heller ikke tillatt i økologisk landbruk. Slike midler kan ha skadelig effekt på andre organismer, redusere biologisk mangfold og gi rester i matvarer, med skadelige virkninger for de som spiser dem. Isteden brukes ulike forebyggende tiltak for å hindre at skade av ugras, skadedyr og sykdommer på plantene oppstår. En del direkte tiltak kan også benyttes, blant annet radrensing og ugrasharving mot ugras, insektduk mot skadedyr og rovorganismer i veksthus.
Salget av økologisk mat øker. Nå er det ikke lenger bare helsekostbutikker og gardsutsalg som tilbyr slike varer. De fleste av de store matvarekjedene bestreber seg på å ha et godt utvalg av økologiske produkter. De økologiske produktene er underlagt de samme krav til ytre kvalitet som andre varer. Undersøkelser viser at økologisk frukt, bær og grønnsaker ofte har et høyere innhold av antioksidanter enn tilsvarende varer produsert konvensjonelt. Melk fra økologiske kyr har en ernæringsmessig gunstig fettsyresammensetning, noe som blant annet skyldes mye beiting og høy andel av kløver i foret.
FN's mat- og jordbruksorganisasjon FAO har nylig konkludert at det er mulig å dekke verdens matbehov gjennom økologisk landbruk. Det er gledelig at stadig flere får øynene opp for at denne driftsformen kan bidra til en mer miljøvennlig og solidarisk matvareproduksjon. Norske bønder kan være med på denne utviklinga ved å legge om til økologisk drift, og samtidig dekke en stadig voksende etterspørsel etter økologisk mat.
