Fremstøt 158 mai 2003 Intervju i Mat&Helse intervjuer Fredrik Lütken ved journalist Mysterud. Fredrik Lütken svarer med et utførlig takkebrev.
Fredrik Lütken gjennomførte årets Birkebeinerrenn, som er 5,4 mil langt, i en alder av 86 år. Hvordan er det mulig å bevare så god form og helse i så høy alder? For Lütken er svaret et aktivt fysisk og sosialt liv med et fornuftig vegetarisk kosthold.
Fredrik Lütken fra Oslo er ikke som andre 86-åringer! Han har akkurat gjennomført Birkebeinerrennet i fin stil. Dette er imponerende, men det skal bli bedre: Lütken har nå gjennomført dette 5,4 mil lange rennet 59 ganger tidligere og tatt det gjeve Birkebeiner-merket 54 ganger. For å få merket må man gå fortere enn den såkalte merketiden, som regnes ut fra gjennomsnittet av de fem beste i en gitt aldersklasse, pluss 25 prosent. Er snittet av de fem beste i en klasse fire timer, blir merke-tiden fem timer, I år var det tre deltakere i klassen for menn mellom 85 og 89 år, og Lütken var raskest.
Supersprek Birkebeiner
Man blir stadig imponert av kvinner og menn i høy alder som gjennomfører det årlige Birkebeinerrennet fra Rena til Lillehammer i seig, men fin stil. Det var derfor med stor forventning jeg ventet på at Lütken skulle komme i mål etter årets renn 22. mars. Han startet kl. 8.15, og høyttalerne i målområdet meddelte at 86-åringen var passert siste matstasjon på Sjusjøen. Da hadde han 14 km med hovedsakelig nedoverbakke og flatt landskap igjen - på et vanskelig sugeføre med dårlig glid. Hvordan ville han fortone seg etter målpassering? Ville han falle sammen over målstreken som en Bjørn Dæhli? Nei, da kjenner du ikke Lütken! Han kom i fin stil og så relativt uanstrengt ut. Sju timer og ti minutter brukte han over fjellet. Uanmeldt nærmet jeg meg med kamera, og han viet meg straks oppmerksomhet:
- “Vi og Vårt”? spurte han med et glimt i øyet.
- Nei, “Mat&Helse”, svarte jeg. Da ble ansiktet omgjort til et stort smil, og vi fikk en rask prat om betydningen av kosthold for helsa. Etter å ha tatt noen bilder og gjort avtale om et intervju i mer stille og rolige omgivelser i Oslo, slapp jeg Dagbladet til.
Et aktivt liv
Lütken gikk sitt første Birkebeinerrenn allerede i 1937 i en alder av 21 år. Det var med annet utstyr og i en annen tid. Jenter ble nektet å starte i de første årene. Selv måtte Lütken vise dåpsattest for å få lov til å gå - det var 21-årsgrense for å delta.
Han har deltatt i alle Birkebeinerrenn siden 1937 med ett unntak, I fjor ble han nektet å delta av sin kone og lege-sønn grunnet astmabronkitt. Da han var 35 år, gikk han i eldste klasse, og moren anbefalte ham å legge opp som skiløper. Men Lütken har i stedet vært en pådriver for å øke tillatte aldersgrenser i denne typen renn. I dag er det ingen øvre aldersgrense for å delta, det er form og helse som avgjør. Med unntak av ett avlyst renn og fem krigsår uten turen over fjellet er det dermed blitt 59 renn på Lütken. Han har også deltatt i alle Skarverenn (fra Finse til Ustaoset), Holmenkollmarsjer (fra Hakadal til Holmenkollen) og Kroksskogrenn (4 mil på Kroksskogen ved Oslo)!
Sprekingen har i alle år vært en meget aktiv frilufts- og idrettsmann, og han har vært en ivrig talsmann for masseidrett. Lütken har vært med i speideren og har drevet med kajakkpadling, orientering, roing og dans. Han har vært medlem av Norske Studenters Roklubb (NSR) siden 1936 - klubben han stilte for også i årets Birkebeinerrenn. Faktisk har han norgesmesterskap i roing i sculler, dobbeltsculler, firer og åtter. Ikke uventet er han det eneste æresmedlem i roklubben! Lütken startet Krokskog-rennet i 1968 og var rennleder i de første ti årene. Rennets mål er å fremme turskiløpingen. I 1971 fikk han Skiforeningens høyeste utmerkelse, Birkebeinerplaketten, for sitt arbeid for «Ski-og kjentmannskonkurransen». Han innstiftet Oscar-medaljen for fremme av turskiløpingen i 1978 og er fremdeles leder av utdelingskomiteen.
Dans i fokus
Fredrik er gift med Dagmar, og paret, som har holdt sammen i snart 70 år, har en sønn som har fulgt i farens Birkebeiner-fotspor ti ganger.
Dagmar drev fra unge år av med ballett, og etter hvert ble hun interessert i selskapsdans. Fredrik ble med på dette som “nødvendig staffasje”, som han selv beskjedent kaller det. Faktisk har de danset sammen siden de var 18 år. Paret er norgesmestrer i dans og har to ganger vært med i EM i standarddans. Fredrik var med på å stifte NADU (Norsk Amatør Danseunion) i 1938 (i dag Norges sportsdanseforbund) og satt i styret som formann, I dag er han æresmedlem. Både Dagmar og Fredrik er æresmedlemmer i Oslo Sportsdanseforening. De er begge overbevist om at regelmessig dansing er den beste terapi for helsen!
Når vi prater om dans, er Fredrik like ivrig som når vi prater om ski. Han har vært sterkt opptatt av dans som idrett og var en pådriver for å få dans godkjent som idrettsgren av Norges idrettsforbund.
- I motsetning til andre idretter slipper man å presse seg så man er døden nær for å hevde seg. I dans kommer det estetiske fram i rikt monn. Ingen annen idrett gir så mye og er så lite heseblesende, uten kniving om sekunder. Men det kreves konsentrasjon, stil og glede, sier han.
