Fremstøt 126. Dette innlegget ble trykket i stort oppslag på debattsiden i Aftenposten 8. mars 1999.
Det spørs om ikke tiden snart er moden for å hevde at tilgangen på økologisk høyverdig mat og drikke er en menneskerett!
Skal vi noen gang få stanset vår bare tiltagende sykelighet, det stadig økende rusmiddelbruk og vår vedvarende miljøødeleggelse - må vi lære følgene av alt det gale vi gjør, før det er for sent! Det hjelper så lite å forsøke å rette opp elendigheten når vi i moden alder ikke lenger lar oss påvirke til bedre adferd. Når skal våre politikere innse at ondet må angripes fra roten av - fra vi er mottagelige for å lære noe - i barne- og ungdomsskolen - der foreldrene har sviktet i dag.
Livsstil, helse og miljø må sees i sammenheng. Når skal våre politikere våkne til forståelse og handling slik at helsebevisste forbrukere kan få økologisk dyrket mat uten E-tilsetninger m.v. (øko-mat) til overkommelige priser? At foregangslandet Norge, med fadderskap til bl.a. Brundtland-rapporten, gjennom sin subsidieringspolitikk vedvarende er sinke i Europa i omleggingen til et forsvarlig økologisk landbruk, går da ikke an! SV-forslag til fortgang ble siste år endog nedstemt i Stortinget - godt støttet av vår hjemlige ekspertise ute på Ås Landbrukshøgskole. I Sveits f.eks. er omleggingen kommet så langt at man i år 2002 ikke lenger vil få støtte til det tradisjonelle landbruk, mens vi bare såvidt er kommet i gang. Bare vi nå spiser mer frukt og grønnsaker og mindre kjøtt og fett, ser vårt Ernæringsråd seg tilfreds med det mattilbudet vi har i dag, basert på det tradisjonelle med E-er og alt.
Ute i Europa og i våre naboland har helsebevisste forbrukere alt lenge - gjennom helsekosthandelen, men nå også i dagligvarehandelen - kunnet velge og vrake i øko-matprodukter av alle slag. Helt fra den spede start og på basis av anerkjent forskning, har den internasjonalt samarbeidende helsekosthandelen slått til lyd for den fullverdige plantekostens betydning for helsen - med øko-planteprodukter og tilskudd som de primære i varetilbudet. Her i landet har man hittil måttet ta til takke med de tilbud på øko-plantemat og tilskudd helsekosthandelen - nå gjennom femti år med støtte fra Helios-samvirket og under mildt sagt motbør fra det offentlige - har skaffet til veie - for det meste ved import.
For å få fortgang i omleggingen og øko-matproduksjonene har helsekostbransjen nylig fremmet forslag til regjering og storting om å prioritere det økologiske jordbruk i støtteoverføringene - med samtidig krav om å trappe ned støtten til den ressursødende, helse-miljømessig og etisk sett tvilsomme kjøttproduksjonen.
Med alt det skremmende omkring livsstil og kreft som bare tiltar, ser man nå en økende etterspørsel etter kvalitet også i dagligvarehandelen - og man lanserer “Godt Norsk” på vanlig norsk matvare med bl.a. godkjent tilsetning.
Samtidig kommer så smått noen økovarer i hyllene - bl.a. økomelk. Det lysner. Ærverdige forbru-kervennlige Samvirkelaget har nå sogar løpende kontrakter med produsenter for levering av økologiske råvarer (flere kornsorter bl.a.) til egen øko matproduksjon. De øvrige store matvareleverandørene følger forhåpentlig snart også opp. Helsebevisste norske forbrukere krever beste kvalitet i dag! Bl.a. Orkla er kraftig utfordret. Og Hydro har forpliktet seg til gjennom internasjonalt samarbeide å arbeide for at dets jordforbedringsprodukter gavner jordsmonn og miljø på sikt - ved bl.a. jordanalyser.
Det spørs om ikke tiden snart er moden for å hevde at tilgangen på økologisk høyverdig (giftfri) mat og drikke er en menneskerett! I hvert fall bør det bli det. Jrf. Grunnlovens bestemmelse om miljø - § 110 b, vedtatt i 1992: Den sier bl.a. at “enhver har rett til et miljø som sikrer sunnhet og til en natur hvis produksjonsevne og mangfold bevares”. Videre at “naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten”. Dessuten at borgerne “for å ivareta denne retten er berettiget til kunnskap om naturmiljøets tilstand og om virkningene av planlagte og iverksatte inngrep i naturen”.
Den reflekterer målet om en bærekraftig utvikling - for å redde vårt livsgrunnlag, men vel også, i flg. ernæringsforskningen, like meget vår helse!
Eller hva sier vår prestisjetunge hardt pressede Verdikommisjon som alt i starten fikk seg forelagt hele problemkomplekset?
Av Fredrik Lütken,
Bios Venner og Stiftelse
