Fremstøt 103. Aftenposten refuserte innlegget, men VG trykket det over en hel side på Verdens matvaredag 16 okober 1996.
Faktablokk i VG: Artikkelforfatteren Fredrik Lütken er daglig leder i Stiftelsen Bios.
I en tid med alt det skremmende om kugalskap, skrapesyke og kjøttspising - og nå en uhyggesmelding fra Kreftregisteret om at kreften forventes å ville øke i årene fremover og ramme hver tredje nordmann - tidligere hver fjerde - må vel noen hver undres over: Hva gjør vi galt?
Og kan det være mulig at vi - i likhet med hva som har skjedd med kuene og sauene - kan ha overskredet grensen for det naturbestemte hva gjelder livsstil og da særlig vår føde? Forskningen og all rådgivning gir jo klarere og klarere beskjed om at fremskreden kreft vanskelig eller nærmest ikke kan helbredes, men kan unngås og forebygges blant annet ved å styrke immunforsvaret gjennom en bedre livsstil generelt og et fullverdig giftfritt kosthold spesielt. Noe som jo gjelder de fleste av våre kroniske sykdommer.
Vi blir stadig sykere, stadig voldeligere og mer forbryterske - samme hva de gjør for å rettlede og reparere oss, våre helse- og ernæringsinstitutter, våre utallige organisasjoner og vårt gigantiske helsevesen.
Og køene bare vokser - også foran fengslene - mest som følge av alt det gale, usunne og forbudte vi nyter og heller i oss. Og kostnadene sprenger i dag alle rammer!
De unge sviktes
For kreftsykdommene bebudes samtidig nå en nasjonal handlingsplan en gang i mars neste år!
Man må bare håpe at den forebyggende del tar sikte på å forebygge all vår sykelighet, blant annet hjerte- og karsykdommer som rammer hver annen av oss.
I vår nåværende krisesituasjon - mens man sikkert skal vente langt lenger på utredning og regelverk, det vil si godkjenning av alternative terapier til supplering av vår skolemedisinske ekspertise - er det sannelig grunn til å spørre våre ansvarlige om: Hvor lenge skal humla fortsatt suse uten at det gjøres noe effektivt i forebyggende retning? Det gjelder først og fremst barn og ungdom som ikke kan forvente særlig veiledning hjemme. Vel neppe heller i skolene, hvor stort enn opplaget av “Hverdagskost” og rådene om “Mat i skulen” måtte være.
Hva sier vårt faglige ansvarlige Helsetilsyn - og vår ganske uredde, nye, nøytrale helseminister? Hans forgjenger ville jo helst trappe ned på det lille som er av undervisning i skolene og i sitt forslag nærmest forby alternative terapier!
Som det ligger an, må man faktisk kunne spørre om det i det hele tatt finnes politisk vilje til nå også å satse på det forebyggende? Det haster!
Hvor er opinionen?
Og hvor er opinion som kan påvirke partiene og deres programskapere? For en hurtig voksende gruppe vegetarianere i landet (veganere, lactoveg. og ovolactoveg.) - over 60 000 sies det å være i dag, finnes det en organisasjon, Norsk Vegetarforening med røtter helt fra 1930, som med litt tilslutning vil kunne bli en pressgruppe. Foreningen er endog tilknyttet Det Internasjonale Vegetarforbund. Helse-, miljø- og dyrevern-beveggrunnene er der jo til fulle. Likeså de etiske og ressursmessige.
I dag går det meste av dyrket mark i verden til ressurssløsende oppaling av slaktedyr - til føde av tvilsom helsemessig verdi, ifølge forskningen. Økologisk jordbruk - altså mest mulig giftfrihet - er en selvfølge. Likeledes å få stoppet all skreing av korn, finraffinert sukker og salt, alle kunstige og tvilsomme lilsetningsstoffer, søtningsmidler etc. Fullverdighet for vår helse må bli et folkekrav!
Et samarbeid med det gryende økologiske jordbruk, som nå endelig får litt statlig støtte, ville være tjenlig. Likeså et samarbeid med helsekostbransjen, som i 1950 ble startet opp på ideell basis for å kunne tilby forbrukerne mest mulig høyverdige, giftfrie, vegetabilske næringsmidler. Noe som hittil nesten ikke har vært mulig å fremskaffe, takket være en tilbakestående landbruks-, helse- og miljøpolitikk!
Landbruket
Milliardoverføringene til vårt landbruk burde selvsagt primært gå til støtte for helse- og miljøvennlig økologisk matproduksjon - innbefattet en kraftig nedtrapping av kjøttproduksjonen! “Godt norsk” er så langt fra godt nok. Og selvsagt heller ikke mat fra EU-land med enda flere tilsetningsstoffer!
Vårt Ernæringsråd, Næringsmiddel og Helsetilsyn burde da for lengst ha slått alarm! Helsekostbransjen har forøvrig fra starten av vært med i det internasjonale samarbeidet - og kom sågar i 1984 frem til felles gjeldende retningslinjer og kriterier for både helsekost og helseprodukter. Vel å merke på basis av anerkjent forskning, blant annet gjennom Det Internasjonale Selskap for Utforskning av Sivilisasjonssykdommer og Miljø.
Det skulle således være nok beveggrunner for å handle fra de ansvarliges side i forebyggende retning når det gjelder vår livsstil - og særlig vår føde - i en mer helseriktig og naturbestemt retning enn hittil! Noe samtlige av våre medier burde følge opp.
Hva kunne ikke en bedre folkehelse føre til av bedre økonomi, bedre selvforsyning, ja, også bedre miljø og livsstil generelt!
