onsdag 11. mai 2011

IKT-bruker Lütken

Fredrik Lütken ble intervjuet av bladet seniornett i 2008 i forbindelse med at han oppgraderte PC. Intervjuet står i ringpermen på vanlige A4 ark, antagelig for korrekturlesing av Fredrik Lütken. Han har med håndskrift notert navnet Thomas Røgeberg, som antagelig var journalisten som gjorde intervjuet. Det står ikke om det ble trykket i bladet. Intervjuet gir en god oversikt over Fredrik Lütkens arbeid og pågangsvilje.


Kan mennesker ha ni liv? Og håpe på enda ett?

Primært er Seniornett's oppgave å motivere aldersgruppen 55+ til å innse at de ennå kan ha mye ugjort. Og at fornuftig og tilpasset bruk av IKT kan være med til å berike fortsettelsen.

Vi ser en øket tendens til at dagens seniorer holder seg lenger aktive både på jobb og privat. Mange "godt voksne" har av eget initiativ tatt IKT i bruk på begge områder. Høy alder er ikke noen hindring for å lære nytt. Når et ubetydelig dataproblem lager midlertidig stopp for slike mennesker, er det meningsfylt å bidra til å hjelpe dem med å komme videre.

Nedenstående beskrivelse kan være typisk når det gjelder hva slags problemer som kan dukke opp. I dette tilfellet synes vi imidlertid forhistorien - personens "før-data-karriére" er så interessant at den rettferdiggjør den relativt lange innledningen:

LUCAS FREDRIK LÜTKEN

er født 2 juni 1916. Han begynte som IKT-bruker i 1998 - 82 år gammel, og er medlem av Schafteløkken Seniornettklubb på Frogner i Oslo siden 2006.

KOSTHOLD, NATUR, MILJØ

Lütken har en lang fortid som utrettelig forkjemper for sunt kosthold, bærekraftig utvikling, økologisk jordbruksproduksjon, sammen med sin kone Dagmar.

De var med på etableringen - på ideelt grunnlag - av helsekostfirmaet Bios i 1950. Han satt i styret fra starten, og var daglig leder 1973-85. Han stiftet Helsekostbransjens leverandørforening, og var dens første formann i 1978. Senere har han og Dagmar arbeidet på frivillig basis som henholdsvis daglig leder og sekretær i Bios stiftelse, for å realisere den opprinnelige målsettingen.

Her har de stått for en omfattende informasjonsvirksomhet om miljøvennlig landbruk og helsekost, mv., skrevet artikler, leserinnlegg, henvendelser til offentlige myndigheter, og har hele tiden arbeidet for å holde saken høyt på dagsorden. Det betyr bl.a. å følge opp FN's enstemmige vedtak om å bekjempe sult og fattigdom globalt gjennom bærekraftig matproduksjon (økomat), og å nå halvveis, dvs. 50%, i 2015. Med regjeringens Soria Moria erklæring, hvor målsettingen er redusert til 15%, er Norge blitt en sinke i egen omlegging!

Vi kommer tilbake til hans idrettskarriére nedenfor. Gjennom Seniornetts kontakt med Lütken har han konsekvent betont betydningen av sunt kosthold når det gjelder idrettslige prestasjoner - ved siden av regelmessig trening og mosjon. Hans holdninger på dette område går langt tilbake i ungdommen.- Samtidig er han nøye med å advare mot ekstreme utslag den "andre veien". Han er skeptisk til ensidigheten som moderne konkurranseidrett kan medføre.

Helsekostbransjen påskjønnet innsatsen ved en felles gaveoverrekkelse i 2005. I referatet fra Helsekostfagdagene 2006 heter det bl.a.:

"Årets mest imponerende deltager må vel sies å være Fredrik Lütken. Han var aktiv, både under utstillingen og ikke minst på festmiddagen..... Den som kan få lov til å være så sprek når man er 91 år! ... Fredrik er bransjens eneste hedersmedlem, og et verdigere medlem skal man lete lenge etter. Vi håper å få seg deg også ved neste samling Fredrik."

BIRKEBEINER.

Birkebeiner-rennet fra Rena til Lillehammer, 54 km i kupert skog- og høyfjellsterreng, er Norges mest profilerte tur-renn. Mange vanlig spreke skiløpere ser det som en målsetting å ha fullført rennet minst en gang i livet. For dem med høyere ambisjoner er Merket et mål. For å oppnå Birkebeinermerket, må du fullføre innen en tidsgrense på gjennomsnitt av de 5 beste i din aldersklasse, med tillegg av 25%. Mao: Er gjennomsnitt av fem beste tider: 4 timer (kan vel være representativt for de noe høyere aldersklassene), må du gå under 5 timer.

Lütken debuterte i 1937, det året han nådde aldersgrensen 21. (Hadde den, som i dag, vært 16, ville han nok fått med seg de seks første også!). Etter 1937 stilte han fram til 2004. Han kan skilte med 60 av 60 mulige deltakelser 1937-2004, og 55 merker. En rekord det skal bli vanskelig å slå. (Likevel er han selv litt opptatt av de fem gangene han ikke greide merket - og alle smøreproblemene!)

I forbindelse med rennet framholder han at det sosiale miljøet blant Birkebeiner- konkurrenter og treningskamerater betyr mye. 30 ganger tok gjengen returløypa til Rena som en avslappende hyggetur dagen derpå. Vi kan vel formode at begivenheter og føreforhold ble behørig kommentert under rastepausene.

DANSER

Også dette er en aktivitet Lütken har drevet det meste av livet, siden han begynte på danseskole som tiåring. Karrieren begynte imidlertid å ta av da han i 18-årsalderen fikk kontakt på Svae's danseskole med Dagmar Cock-Johnsen, som hadde danset ballett. De bestemte seg raskt for å satse på konkurransedans - en relativt ukjent idrett den gangen.

Rekrutteringen var begrenset til Oslo-området, men helt fra begynnelsen medførte aktiviteten hard trening: 2-3 ganger i uka, flere timer hver gang.

Samarbeidet mellom dansepartnerne ble etter hvert utvidet til den private sfære. Dagmar og Fredrik giftet seg i 1941. Dette førte ikke til noe tilbakefall i dansekarrieren: Konkurransedansen fortsatte de med - etter hvert i seniorklassen 35+ - til langt over de 70. Hylla i stuen er full av pokaler som konkrete manifestasjoner av innsats på høyt nivå: Oslomesterskap, norgesmesterskap, nordisk mesterskap. De har representert Norge på dansefestivalen i Blackpool, England - et "dansernes VM", hvor de 125 best rangerte par stiller.

Som formann i Norsk Amatør Dans Union (NADU) har han slåss for, og fått aksept for dansens status som idrett: "Topp fin idrett for par fra barnsben til støvets alder." Uansett nivå, så er dans sunn mosjon - (anbefales for folk med ryggproblemer!) foruten at det følger humør og glede ved utøvelsen. Det er betegnende at Norges Danseforbund i dag er et av de største idrettsforbundene på ungdomsssiden.

ROER

Lütken forteller at hans karriere til sjøs fikk en litt tilfeldig begynnelse: Som tenåring fikk han overta sin eldre søsters kajakk, og drev det til en kort karriere i konkurransepadling. - Han forteller bl.a. om en konkurranse med innlagt svømmeøvelse: Deltakerne måtte ut av kajakken (med fast grep om padleåren!) og om bord igjen ved egen hjelp.

Fra fylte 20 har han drevet med roing både som konkurranse og trim. Han er bl.a. norgesmester i single- og dobbeltsculler, firer og åtter. Som styremedlem, bl.a. formann i Norske Studenters Roklub var han med i hyttelaget som sto for forvaltningen av hytteeiendommen på Midtskogen (Krokskogen). Og helt opp i generasjonen 60+ er det nok mange som har minner fra klubbaftenene med dans i selskapslokalene på Bygdøy. "Byens beste dansegulv!" - Ellers engasjerte Lütken seg i å bedre treningsforholdene for roerne generelt, et arbeid som etter hvert manifesterte seg i dagens flotte rostadion på Årungen i Ås utenfor Oslo.

LÜTKEN, IKT-BRUKEREN

Denne karrieren startet i 1998. Lütken innså tidlig at moderne tekstbehandling og bruk av e-post ville effektivisere produksjon og forsendelse av brev og dokumenter og lette informasjonsvirksomheten. Det varte imidlertid en stund før prisutviklingen førte til at datautstyr kunne tilpasses hjemmebruk, men i 1998 hadde han en "produksjonslinje" klar:

En IBM Aptiva stasjonær PC, 20 Gb harddisk, 64 Mb Ram, diskettstasjoner, USB og "vanlig" analogt modem, skriver og scanner. Programvaren besto av Windows 98 og Lotus smartsuite tekstbehandling, regneark, presentasjonsverktøy.

Med fortsatt høyt aktivitetsnivå fikk Lütken stor nytte av PC-utstyret, et toppmoderne anlegg på den tiden. Selv med omfattende produksjon, så har harddisken fortsatt god plass til arkivet med avsendte og mottatte dokumenter.

Men etter snart 10 års bruk har Lütken også fått stifte bekjentskap med noen av ulempene ved moderne teknikk: Med stor nytteeffekt av utstyret, øker også avhengigheten av at det fungerer. Samtidig er brukerens egne muligheter for å drive vedlikehold begrenset. En PC er et komplisert oppbygd system av mange komponenter, og feil i en av dem kan fort gi full stopp.

I Lütkens tilfelle førte feilene til fullt avbrekk av produksjon og forsendelse/mottakelse av dokumenter. Feil på batteriet som driver BIOS medførte at det ble rot i dokumentarkivet på disken. Dokumentene ble merket med feil dato. Dessuten sviktet modemet, slik at forbindelsen med Internett og e-post-serveren ble brutt.

Dette er ikke elementære feil som en vanlig IKT-bruker kan fikse selv. Lütken (91) søkte imidlertid hjelp i Schafteløkken Seniornettklubb i Oslo, hvor han var medlem siden 2006. (Nettopp et tilfelle hvor nettverket som en slik klubb representerer, kan være nyttig).

Det ble fort klart at full fornyelse av utstyret måtte til, men innenfor økonomiske rammer som en pensjonist's budsjett setter. Det ble funnet en løsning som tilfredsstilte Lütken's behov, med hovedvekt på tekstbehandling og e-post. Løsningen ble en FSC Amilo Pro PC, Celeron prosessor med l GB hukommelse, 1,6 Ghz prosessor, 80 GB harddisk, analogt modem samt Windows Vista Business med Open office tekstbehandler.

Etter hvert har det lyktes å få overført tekstdokumentene fra harddisken på gammel maskin til den nye. Når Lütken snart har lært seg den nye tekstbehandleren - Open Office - kan vi ønske ham velkommen til sin annen tilværelse som IKT/ PC-bruker.

Da kan han glemme teknikken, og igjen konsentrere seg om bruken: Gjenåpne dokumentarkivet - flere hundre avisinlegg artikler og brev, og bruke e-post i det fortsatte arbeidet med å utbre kjennskapet til betydningen av sunn livsførsel. Og med det mener han en livsførsel hvor mennesket lever i likevekt og harmoni med naturen rundt oss, og ikke på tvers av den: "Gjennom en bærekraftig utvikling på alle områder for å sikre tilværelsen på vår klode."