Svarbrev til Bios Stiftelse ved Fredrik Lütken datert 12. desember 2002.
Det vises til kopi av deres brev sendt til norske media om produksjonsstøtte og bærekraftig landbruk.
Vi setter pris på deres engasjement i få et bærekraftig landbruk. Vi ønsker likevel å gi noen få kommentarer til brevet på noen punkter som vi oppfatter som misvisende.
Du skriver "at statens krav om inntjening på over 30.000 kr. for å få produksjonsstøtte har skapt problemer for mange - og er iferd med å utradere store deler av den norske bondestanden". For det første har en ikke stilt krav om inntjening, men et krav om omsetning på minst 30.000 kroner, altså at en er registrert i merverdiavgiftsregistret for å være berettiget produksjonsstøtte. Dette kravet er ikke i ferd med å utradere store deler av den norske bondestanden. Riktignok har anslagsvis 1000-1500 gårdbrukere fått problemer med å oppfylle kravene, men mange har løst dette gjennom samarbeid med andre gårdbrukere eller gjennom andre måter å få økt omsetningen på. En har likevel sett noen utslag på statistikken over omsøkt areal for tilskudd, særlig i Hordaland og Sogn og fjordane, der arealet er mindre i år enn i fjor. Kravet om å være registrert i merverdiavgiftsregistret kan likevel være bekymringsfullt, dersom omsetningskravet på 30.000 kroner øker i framtida.
Du skriver videre at "Når omleggingen til økologisk bærekraftig jordbruk her i landet bare har nådd/utgjør ca 2,5% av vårt lille dyrkbare areal - og vi er blitt sinke i Europa, sier det seg vel selv at vi som pådrivere må gjøre fortgang i egen omlegging. Noe våre folkevalgte ikke lenger kan motsette seg". Etter vårt syn kan ikke Stortingsflertallet sies å motsette seg en satsing på økologisk landbruk. Gjennom St. meld. nr. 19 (1999-2000) "Om norsk landbruk og matproduksjon" og Stortingets behandling av denne, vedtok Stortinget et mål om at 10% av jordbruksarealet skal være lagt om til økologisk innen 2010. Målet avhenger av at det er etterspørsel etter produktene. Målet er ambisiøst, og Norges Bondelag har støttet opp om målet. Dette har utløst en satsing på økologisk landbruk gjennom økt bruk av offentlig støtte, samt at markedsaktørene yter en merpris for økologisk framstilte varer.
I ditt innlegg setter du 100 mill. kroner i støtte til økologisk landbruk opp mot 12 mrd. kroner i støtte til det øvrige landbruket. Vi vil presisere økologiske gårdbrukere ikke bare får 100 mill. kroner i støtte, men på lik linje med alle andre bønder tar del i de samme tilskuddsordningene som er innbefattet i de 12 mrd. kronene. Utover de ordinære produksjonstilskuddene avsettes det 100 mill. kroner til økologisk landbruk. Av disse 100 mill. kronene går noe til omleggingstilskudd (tilskudd for å legge om areal fra konvensjonell til økologisk), noe til ekstra tilskudd til økologisk areal og husdyrhold, noe til forskning og noe til ulike prosjekter for å fremme økologisk landbruk (veiledning, informasjon, pilotprosjekter, markedsstrategier etc). Utover vanlige satser for tilskudd får derfor økologiske produsenter eksempelvis 250 kr/daa mer i tilskudd til korn og andre åpenåker vekster, 55 kr/daa mer i tilskudd til grovforareal, 550 kr/daa i tilskudd til areal med grønngjødsling, fra 630 til 880 kr/ku mer i tilskudd til melk/ammekuproduksjon, 190 til 280 kr/dyr mer i tilskudd til storfekjøttproduksjon og 70 til 90 kr/dyr mer i tilskudd til geit- og saueproduksjon. Sammen med merprisene som oppnås i markedet viser regnskapsundersøkelser og økonomiske kalkyler at økonomien på økologiske gårdsbruk er fullt på høyde eller noe bedre enn for konvensjonelle gårder. Økonomien i økologisk kornproduksjon er bl.a. omtalt i siste nummer av Bondebladet (se vedlagte kopi).
Du skriver også at dersom norske forbrukere gis bedre tilgang på økologisk bærekraftig produsert mat til overkommelig pris, vil det gi oss tifold igjen i form av bedre helse og miljø. Når det gjelder miljøsiden, er vi enig med deg om at en økt satsing på økologisk landbruk vil gi positive miljømessige effekter, både fordi økologisk landbruk er en produksjonsform med positive miljøkvaliteter, men også fordi det økologiske landbruket er med på å dra det øvrige landbruket i en miljømessig bedre retning. Det helsemessige aspektet ved økologisk mat, er vi mer usikre på. Det foreligger i alle fall begrenset med dokumentasjon på at økologisk mat gir bedre helsemessig effekt enn annen mat. Noe dokumentasjon er riktignok framlagt, bl.a. er det nylig gjort en undersøkelse som viser at økologisk melk har et større innhold av CLA enn konvensjonell melk, pga. større andel ferskt gras i forsammensetningen. Det er trolig også slik at de som etterspør økologiske matvarer generelt er mer opptatt av kostholdet enn andre. Vi tror imidlertid at det primært er andre tiltak enn å øke andelen økologisk mat som må til for å bedre helsetilstanden i Norge radikalt. Mer frisk luft og mosjon, sammen med et mindre sukkerholdig kosthold, vil trolig være det beste tiltaket.
Avslutningsvis skriver du at det i EU, og særlig i Tyskland kun gis støtte til øko-landbruk. Dette er ikke riktig. EU støtter hele landbruket, økologisk så vel som konvensjonelt. Dette gjelder også landbruket i Tyskland. Tyskland har, i likhet med mange andre EU-land, i tillegg egne miljøprogram der økologisk landbruk inngår som et viktig satsingsområde.
Håper disse opplysningene kan være nyttige for Bios Stiftelse i det videre arbeidet med å fremme et økologisk bærekraftig landbruk. Lykke til!
Med hilsen
Per Gunnar Skorge Anders J. Huus
