Fremstøt 147 Innlegg sendt til Aftenposten 2. desember 2002. En forkortet versjon, som gjengitt under, ble trykket 7 dager senere.
Av Fredrik Lütken, Oslo
Samarbeidsregjeringen har prisverdig forpliktet seg til å være aktiv pådriver i FNs handlingsplan (vedtatt i 96) for å halvere antall sultende i verden frem til år 2015. Dette gjennom et vidt spekter av virkemidler på prioriterte områder som samfunnsutvikling generelt, fattigdomsbekjempelse, bærekraftig landbruk i vid forstand, handel, nødhjelp og konfliktforebyggelse/-løsning, investeringer og oppfølging nasjonalt og internasjonalt. Oppfølgingen internasjonalt fikk som kjent ikke den helt brede oppslutningen under verdenstoppmøtet i august. Men regjeringen akter såvisst ikke å gi opp sitt arbeid her, er vi blitt forsikret om.
Hva gjelder oppfølging av bærekraftig landbruk nasjonalt i vårt eget land, ligger vi hittil langt etter EU, med bare ca. 2,5 prosent omlagt til økologisk bærekraftig landbruk av vårt lille dyrkbare jordareal, mens EU nå sterkt nærmer seg 10 prosent. Med nå ca. 0, l milliard til fremme av økølandbruket av Jordbruksavtalens ca. 12 milliarder i støtteoverføringer til vårt tradisjonelle norske, men ennå ikke bærekraftige landbruk, vil vi fortsatt ligge langt etter.
For oppfølging av planen nasjonalt er det nødvendig med et krafttak i omleggingen utover et årlig, lite tilskudd i jordbruksavtalen. Tiden er moden for en prioritering av økolandbruket i støtteoverføringene, i det minste slik at vi snarest kommer på høyde med EU i omleggingen. Med et bærekraftig landbruk på den dyrkbare jorden vi har i landet og som kan sikre oss bærekraftig øko-kvalitetsmat til akseptable priser, endog i en krisesituasjon, ville også næringen trolig være sikret produksjonsstøtte som fortjent.
