Fremstøt 80. Intervju av Fredrik Lütken i “Vi over 60” ved Siri Anniken Tveita.
Ble trykket i nummer 9 i 1989.
En tredjedel av statsbudsjettet, det vil si hele 120 milliarder kroner, brukes i dag på helse- og sosialsektoren. Tross stadig mer fokusering på betydningen av forebyggende tiltak går svært lite av pengene til dette viktige arbeidet.
- Helse er noe som angår hele mennesket. Vi må i langt større grad begynne å tenke på ernæring, miljø og livsførsel som grunnleggende elementer for helsen, uansett alder. Det må satses på forebyggende helsearbeid med helheten for øyet, mener Fredrik Lütken, sekretær i Fellesrådet for Helse, Helhet og Miljø.
Vi eldre kan ikke fortsette å kreve satsing i nye milliarder hvert år i helse- og sosialsektoren uten at vi også er med på å jobbe for en oppretting av miljøskadene og en bedre livsstil generelt! Det er jo faktisk vår generasjon som har forårsaket mye av elendigheten i og omkring oss.
Ordene kommer fra entusiastiske Fredrik Lütken, som er en av de mange - ca. 350 - som ble med i A/S Bios i 1950 - på non-profit basis. Med målsetting å bedre folkehelsen gjennom et mer helseriktig kosthold satset de friskt, de som stod bak - med Harald Børresen i spissen.
Den gang var det nye tanker, dette med helsekost, men forskningen gav klare signaler. I dag selger til og med dagligvareforretninger slike produkter. Meget har skjedd, men ennå er det svært langt igjen før man kan si seg fornøyd hva gjelder kvalitet og utvalg.
HELSE, HELHET OG MILJØ
I 1986 ble Fellesrådet for Helse, Helhet og Miljø etablert. Lütken er nå sekretær for organisasjonen, som samler ca. 35 medlemsorganisasjoner, deriblant Bios Venner og Bios Stiftelse, som han representerer.
- Fellesrådet ønsker å være en pådriverorganisasjon for generell bevisstgjøring av samfunnet. Det trengs både bevisstgjøring og handling - både hos dem som har levet en tid og hos våre etterkommere!
Vi mener videre at en forebyggende helse- miljøpolitikk må ta for seg alt som påvirker vår helse: både vårt indre miljø, vår livsstil generelt og vårt ytre miljø - jorden, hele vårt livsgrunnlag.
I denne helheten inngår: Natur- og ressursforvaltning - Økologisk økonomi - Biologisk/økologisk jordbruk - Ernæring-vitalkost - Naturmedisin/helhetsbehandling - Menneskelig utvikling og helhet.
- De ulike feltene henger nøye sammen! Det er for eksempel ikke sikkert man er så “sunn” selv om man spiser grønnsaker; de fleste av disse grønnsakene er jo dyrket ved hjelp av kunstgjødsel og kjemiske plantevernmidler!
Tenk om flere kunne gå inn for å dyrke etter biologiske/økologiske prinsipper. Da ville både miljøet og folkehelsen kunne bedres! Samtidig ville distrikts-Norge være sikret ved å produsere høyverdige næringsmidler, som det nå stadig blir større etterspørsel etter over alt. Ja, så “enkelt” kan det gjøres - for kunnskapen er der. Fellesrådet går inn for å spre informasjon om alt dette, og støtter gjerne opp med ekspertise om det trengs, sier Lütken.
- Brundtlandkommisjonens rapport forplikter nemlig, og det er viktig at hver enkelt borger forstår hva det hele dreier seg om. En helhetlig opprettende og forebyggende innsats må til.
SITT ANSVAR BEVISST
- Men er det så lett å få gjennomslag for slike tanker, er ikke folk etter hvert blitt nokså lei av å høre om alt som er “farlig”, alt de ikke bør gjøre..?
- Jeg tror de fleste er langt mer innstilt på en omstilling enn man skulle tro. Det går jo fremover, selv om det går altfor sakte. Norge er ennå et u-land på helse-miljø-landbruksfronten. Forgiftningen og nedbrytningen av naturen har ført til at det dreier seg om et spørsmål om å overleve. Derfor er det viktigere enn alt annet å ta fatt på og gjøre noe med situasjonen nå.
Stadig skjer det nye miljøulykker - fra Tsjernobyl til Rhinen, våre egne vassdrag, sel- og fiskedøden, skogdøden, ørkenutbredelsene, ozonlaget og regnskogene. Fellesrådet stiller her blant annet spørsmål som: Kan vi fortsette med det jordbrukssystemet vi har? Kan opprettholdelsen av arbeidsplasser i industrien rettferdiggjøre den alvorlige miljøbelastning enkelte typer industri fører med seg? Kan vi lenger ta for gitt at anskaffelse og bruk av privatbil skal være uten miljømessige begrensninger?
GAL ERNÆRING HYPPIGSTE DØDSÅRSAK
- Hva fikk deg til å engasjere deg i helsekost allerede like etter krigen?
- Det begynte med meg selv. Under oppveksten var jeg mye plaget av sykdom og ville vite hvorfor. Litteratur om emnet og kontakt med kostholdseksperter i inn- og utland ga meg forståelsen av hva som måtte til for å helbrede og forebygge.
Men jeg er langtfra så flink selv som jeg gjerne skulle ønsket, innrømmer Lütken.
- Det er nemlig ikke så lett å fri seg fra vårt tilvante spisemønster. Det bærer stort sett galt avsted med de fleste av oss umiddelbart etter morsmelken - med sukker, salt, alt det gale fete og krydrete m.m. - som vi er slaver av resten av vårt liv. Vi burde leve mye mer av planteprodukter, for de inneholder alt man trenger av livgivende næringsverdier.
For Fellesrådet er en økologisk riktig landbrukspolitikk, med høyverdige, giftfrie matvarer, og folkeopplysning så det monner, en sentral forutsetning for å redusere dagens enorme uttellinger innen helse- og sosialsektoren. Det er jo for galt at de fleste av oss dør av å spise for mye og gal mat!
ALLE ER BERØRT
Fredrik Lütken kan snakke seg varm om emnet - over et fat fullt av de lekreste grønnsaker. Han mener det er noe fundamentalt galt med hele den ernæringsmessige forståelsen, men har tro på at man blant annet gjennom Fellesrådet skal kunne påvirke situasjonen.
- Og her mener du at også eldre kan spille en rolle..?
- Ja, utvilsomt! Belastningen rammer også oss. Vi bør heller ikke unnlate å bruke vår påvirkningskraft ut fra sunn fornuft og egne erfaringer. Det er mange måter å engasjere seg på. Alle kan for eksempel støtte opp om helsekostidéen og dermed bevisstheten omkring riktig kosthold. Vi kan etterlyse giftfrie matvarer i forretninger der det ikke finnes og selv velge et kosthold som virker oppbyggende.
- A propos det, tror du at eldre mennesker kan legge om et kosthold de har hatt i hele sitt liv sånn over natten?
- Så enkelt er det nok ikke, det må en sterk vilje til! Det finnes ingen snarvei til god helse, kommer det bestemt fra Lütken.
- Kanskje man skal se litt egoistisk på det hele; at det jo dreier seg om å ta vare på seg selv! Vi trenger rett og slett hverken sukker, salt eller alle tilsetningsstoffene - ei heller det fete. Er det rart vi utvikler allergier, hjerte-karsykdommer, kreft osv. med alt det mindreverdige vi putter i oss, undrer han.
- Norge bruker over 1/3 av statsbudsjettet på helse- og sosialsektoren. Det utgjør 120 milliarder kroner årlig. Men fremdeles investeres det ikke noe nevneverdig på det forebyggende. Lite hjelper det at ernæringsforskningen er entydig i sin konklusjon: Vi må over på en mer fullverdig og livgivende kost for å bedre helsesituasjonen.
Forhåpentligvis vil det offentlige helse-Norge snart forstå hva et fullverdig kosthold betyr for folkehelsen og for enkeltmenneskets trivsel generelt.
