Fremstøt 133. Trykket på Debattside i Aftenposten 24. februar 2001.
Av Fredrik Lütken, daglig leder Bios Stiftelse
I all fortreffelighet - som verdens rikeste - og vel mest engasjerte utenforland i fredsarbeide, ulandshjelp og nå også mot vold og rasisme - har vi klart det utrolige å bli sinke i helse- og miljøsammenheng. Dette til tross for vår store medvirkning til Brundtland-rapporten og klare forpliktelser etter Rio-konvensjonen og Kyoto-avtalen.
Innen helse - hva vi enn har satset av personell og ekspertise fra inn- og utland - nå også ved behandling utenlands - er køene for livsviktige behandlinger altfor lange. Vi leder klart i Europa i sykelighet og sykefravær generelt, og ganske spesielt i utviklingen av hjerte-, kar- og kreftsykdommer.
På miljøsiden ligger vi ikke bedre an. I landbruket går det svært tregt i omleggingen til et forsvarlig, bærekraftig, integrert økologisk jordbruk, mens våre nære naboer og Europa ellers tar sikte på en snarest mulig omlegging - for å redde jordsmonnet for våre etterkommere. Fjellandet Sveits har satt seg som mål en total omlegging i løpet av to år! Mens vårt eget storting nylig besluttet å øke dagens ene prosent i omlagt areal til å utgjøre minst ti prosent i løpet av ti år! Vi skal således fortsatt være sinke også i å produsere øko-mat!
Neppe noe siviliserte land betviler i dag nødvendigheten av en slik omlegging av jordbruket - og neppe heller ikke at øko-mat er beste grunnlag for en god helse og forebyggelse av sykdom generelt. Det er ufattelig at våre politisk ansvarlige ennå ikke kan se den nære sammenheng mellom jordsmonn, matkvalitet og helse. I stedet driver nå våre politikere og overbyr hverandre i å ville modernisere, effektivisere og konkurranseutsette offentlige helsetjenester - og endog ta i bruk noen oljemilliarder for å lette på økonomien for folk flest, bl.a. ved å sette ned prisene på noe så helse- og miljønedbrytende som kjøttvarer og bensin.
NHO hevder at dagens sykelønns- og trygdeordninger er i ferd med å ta strupetak på norsk økonomi, og LO sier nei til et endringsforslag fra Sandman-utvalget. Når også Karl Glad, som styreleder ved Ullevål sykehus, ikke så noen løsning på sykehuskrisen ved en statlig overtagelse av våre fylkessykehus uten noe vettugt for å gjøre dette - vel meget av frykt for enda mer byråkrati og ineffektivitet. I sykebehandlingen er det vel nå på tide å bryte det skolemedisinske monopol ved å få integrert alternative terapier i vårt helsevesen. Terapier som forlengst er anerkjent som nødvendige supplerende ute i Europa. I landbruket må vi kunne få fortgang i omleggingen til et bærekraftig økologisk jordbruk, med vekt på planteproduksjonen, enklest gjennom en prioritering av øko-produsenter i overføringene. Men selv anvendelse av noen oljemilliarder ville gi tifold igjen på litt sikt i bedre helse og miljø.
Det må målbevisst folkeopplysning til om det helsegavnlige med et allsidig, dekkende fullverdig kosthold. Her må da også Statens næringsmiddeltilsyn snart ta stilling til om man der fortsatt skal følge et foreldet regelverk som ser bruken av alle E-tilsetninger og råvarer dyrket på tradisjonell vis som helsemessig like bra! At salg av all produsert øko-mat går tregt, er da heller ikke så rart. Her kommer selvsagt prisforsjellen inn i bildet. Det synes klart at uten en bedre forståelse og en mer helhetlig opprettende og forebyggende helse- og miljøpolitikk vil vi forbli et tilbakestående utenforland i helse- og miljøsammenheng, og et svært så dårlig forbilde for fattige u-land vi så gjerne vil hjelpe. Eller skal vi først måtte oppleve en uønsket grensehandel også på økomat?
