Fellesrådet for Helse,Helhet og miljø ble etablert i april 1986 med tilslutning fra 33 foreninger, organisasjoner og institusjoner innen helse- og miljøsektoren her i landet.
Til orientering følger vedlagt Fellesrådets vedtekter og oppgaver over medlemstilslutningen og styresammensetning.
Med bakgrunn i utviklingen innen helse- og sosialsektoren der Statsbudsjettet nå nærmer seg 100 milliarder kroner årlig, uten at dette har ført til noen bedrefolkehelse, synes det å være nødvendig å reise spørsmålet om det foreligger en feil ved selve det grunnleggende helsekonsept - i selve måten det moderne samfunn forstår sine egne problemer på.
Sammenholder man helse-og sosialstatistikken med de miljøproblemer som med økende alvor melder seg, både nasjonalt og globalt, synes et slikt spørsmål enda mer berettiget.
Naturen, hele vårt livsmiljø,er utsatt for en så alvorlig forgiftning og nedbryting, at spørsmålet nå reiser seg om menneskehetens muligheter for å overleve.
Tsjernobyl, forurensningen av Rhinen og uttynningen av ozon-beltet i et område fra Svalbard til Sør-Norge, er signaler som ikke lenger lar seg ignorere.
Fellesrådet for Helse, Helhet og Miljø er av den oppfatning at dette er symptomer som reiser spørsmål på andre, nærliggende og samtidig sentrale områder også i det norske samfunn: Kan vi fortsette med det jordbruks-system vi har i landet? Kan f.eks. opprettholdelse av arbeidsplasser i industrien rettferdiggjøre den alvorlige miljøbelastning enkelte typer kjemisk industri fører med seg? Kan vi lenger ta som gitt at anskaffelse og bruk av privatbil skal være uten miljømessige begrensninger?
Politikere har nå i mange år talt om at det er påkrevd å ta vare på miljøet. Verbalt synes en viss forståelse således å være til stede. Men hvor kommer i så fall slike premisser inn når de er i konflikt med sterke næringsinteresser? Dette er vanskelige, men påtrengende spørsmål. Vi mener at det som kan ha vært rimelige og forståelige svar tidligere, ikke lenger holder mål.
En av de nærliggende oppgavene er å videreføre den ernæringspolitikk som storting og regjering tidligere har tatt initiativet til, bl.a. gjennom Ernæringsmeldingen i 1976 og den seinere oppfølgningsmeldingen i 1981. Så langt viste både regjering og storting framsyn, selv om lite har skjedd i praktisk handling. Men også her har problemstillingene endret seg. Fellesrådet betrakter en riktig økologisk landbrukspolitikk, med høyverdige, giftfrie matvarer som en av de sentrale forutsetninger for å redusere dagens enorme uttellinger innen helse- og sosialsektoren.
Svært få mål på disse områdene lar seg imidlertid nå dersom ikke økonomien styres i en annen retning, hvor økologiske helhetshensyn blir tillagt større betydning! Fellesrådet tror en slik endret strategi vil være utenkelig dersom det ikke i offentlig forvaltning og på nøkkelområder ellers i samfunnet,finnes den basale innsikt i økologisk tenkning og ernæringsmessig forståelse som er nødvendig.
Dessverre må vi konstatere at de høyere undervisningsinstitusjoner som utdanner morgendagens beslutningstakere ikke har forstått hvilke krav som her stilles. Disse undervisningsinstitusjonene, fortsetter derfor å utdanne fagfolk med en foruroligende mangel på innsikt innen det problemområde som i framtida etter alt å dømme vil overskygge alle andre.
Fellesrådet for Helse,Helhet og Miljø vil med dette innstendig anmode både regjering og stortingsrepresentanter fra alle partier om å foreta den grunnleggende omprioritering av mål og midler som all tilgjengelig informasjon sier er nødvendig.
Det norske folk er langt mer innstilt på en slik omstilling enn mange av landets politikere er klar over. En våken opinion venter i virkeligheten på at landets ledende politikere skal vise at de er seg sitt ansvar bevisst.
Fellesrådet anser seg for å sitte på kompetanse som vi gjerne vil stille til disposisjon for myndigheter såvel som andre politiske organer.
Med vennlig hilsen,
Fellesrådet for Helse, Helhet og Miljø,
Per-Aslak Ertresråg Fredrik Lütken
Leder Sekretær
Brevet oversendt til:
- Fiskeridepartementet, Forbruker- og Administrasjonsdepartementet ,Industridepartementet, Kommunal og Arbeidsdepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet og Sosialdepartementet.
- Dessuten i Stortinget til samtlige politiske grupper og til følgende komiteer:
Forbruker- og administrasjonskomiteen, Industrikomiteen, Kommunal og Miljøvernkomiteen, Landbrukskomiteen, Sjøfarts- og Fiskerikomiteen, og Sosialkomiteen. - Brevet er også sendt til de politiske partienes hovedorganisasjoner
