Fremstøt 42. Redaksjonelt stoff i Osloposten2 september 1985, med intervju av Fredrik Lütken.
74 Milliarder kroner avsettes i år til helse- og sosialtjensten (statsbudsjettet) - av dette tilfaller ernæringsforskningen en ussel million.
Men norske myndigheter ønsker jo aldri å ta ondet ved roten - hellet prøve å lappe sammen etterpå. I denne forbindelse kan det være greit å se hva helsekost (tysk reformkost) virkelig er for noe.
For mange er det ensbetydende med salat-tyggende “frikere” med lilla skjerf, protestmerker på jakka og sære sykkelvaner. Den myten vil vi herved avlive - en gang for alle.
BIOS lanserte for alvor helsekost her i landet for 35 år siden. Bios var en del ernæringsinteresserte fra hele landet (rundt 350) som mente at ernæringsforskning og sykestatistikk ga så klare signaler at tiden var inne for et mer helseriktig kosthold.
Bort med finsiktet mel, raffinert sukker, kaffe og alle tvilsomme tilsetninger. Alle næringsverdiene fantes jo i plantevekstene, særlig i de rå, ubehandlede. En forutsetning var at råvarens beskaffenhet var best mulig - fra sunn jord.
Skylapper
Formålet med Bios Helsekostsenter var - og er - å omsette helsetjenlige produkter. Næringsmidler, kosttilskudd, helselitteratur og naturkosmetikk. Eventuelt overskudd skulle gå til folkeopplysning og fremme forståelsen for helseriktig kost.
Hele tiden har Bios vært tilknyttet “Det Internasjonale Selskap til Forskning og Sivilisasjonsykdommer og Miljø”. Ernæringsforskningen er 50 år gammel og dagens leger har bare få timer i uka om dette i studietida. De går inn, og kommer ut igjen, med de samme skylappene.
Vi vet at massevis av det vi dytter i oss er helseskadelig, men som kjent er gammel vane er vond å vende. Kaffekoppen om morra'n smaker fortreffelig - det samme gjør røyken etter midda'n. Det blir ikke slutt på noe av dette uansett dommedagsprofetier og trussel om all verdens elendighet før livsstilen endres.
Sykdommene velter over oss og det offentlige bruker stadig mer til helsetiltak - likevel øker sykehuskøene styggelig fort. Trolig kunne dette vært unngått om kostterapi ble benyttet til behandling av sykdommer - altså forebyggende arbeide som er så viktig (her som på de fleste områder).
Kort sagt er Norge et U-land på helsekost området, og utdannelsen svært tynn på forebyggingen (her skal helsedirektør Mork og hans kumpaner ta en stor del av skylden - de har havnet i en bås hvor medikamenter og apotek skal rette opp hver sykdomsskjevhet).
Etter morsmelken utsettes barnet for to smaksopplevelser - salt og sukker - som vi lever med til gravens rand. Hadde for eksempel coffein (i Coca og kaffe) blitt lansert som en ny drikk, ville den bare ha vært å få på resept. Som nasjonaldrikker må vi lide og leve med det.
Et 14 manns ekspertråd i USA har kommet fram til at ernæringen er hovedårsaken til livsstilsykdommene (inklusive kreft) - og det viser tross alt at vi er på rett vei.
Kort fortalt er matvettreglene viktigere enn alle de andre “vettreglene” til sammen og det innbefatter bilen. Helsekost begynner heldigvis å trenge inn i folkeopplysingen selv om det strenge medisinske regelverket har gjort alt for å holde igjen.
Flåsing
1% dør av alderdomssvakhet, 4-5% av ulykker og giktsykdommer, ca 25% av kreft og rund 50% av notoriske (hjerte/kar sykdommer) - og her er ernæringen den dominerende årsaken, sier avtroppene disponen Fredrik Lüktken i Bios.
Selvsagt har jeg hørt mye flåsing om helsekort, men nå er det på tide at folk begynner å åpne øynene, sier 66-åringen Lütken, sprek som en gyngehest med 45 Birkebeinerrenn på samvittigheten og en danseløve uten like som ikke kan dy seg og forteller at BIOS åpner eget helsehotell i Hallingdal om et par måneder.
Matvettreglene sier klart og tydelig at man tilstreber allsidig og sammensatt kost, som inneholder alle kjente (og hittil ukjente) næringsverdier for optimalt vedlikehold og forebyggelse.
Lange og tunge arbeidsdager ligger bak etableringen av Helsekostbransjens Leverandørforening i 1978, som nå begynner å skimte en liberalisering av foreldede norske lovbestemmelser. Målet er at det blir mulig både å deklarere og å omsette høyverdige produkter og kosttilskudd i fritt salg (ikke bare på apoteker). Likeså å kunne produsere her i landet i stedet for kostbar import.
Håpet er jo at våre (u)ansvarlige politikere snart kommer fram til en forebyggende ernærings-, helse- og subsidiepolitikk, slik at milliarduttellingene over statsbudsjettet kan stoppes.
Med subsidiering etter helsemessige kriterier, opplysningsvirksomhet så det monner og litt vekt på mosjonsidretten, bør det være mulig å få snudd vesentlig rundt på den stygge syke- og dødsstatistikken vi har i dag.
