Fremstøt 14 i 1982. Innlegget er sendt til NTB og media og TV. Det er signert Fredrik Lütken
Helsekost - eller reformkost som det heter i tysktalende land - ble for alvor lansert her i landet av Bios i 1950 av en del interesserte (ca. 350) som mente at ernæringsforskningen og sykestatistikken ga så klare signaler at det var behov for nytenking og handling i retning av et mere helseriktig kosthold. Særlig måtte vi vekk fra finsiktet mel, raffinert sukker, alle tvilsomme tilsetninger - konserveringsmidler, farge- og aromastoffer samt mettet fett og tungfordøyelige animalske produkter generelt. Alle næringsverdiene fantes jo i plantevekstene og ganske særlig i de rå ubehandlede. Og selvsagt måtte råvarene være av best mulig oppnåelig kvalitet.
Å snu rundt på gamle spisevaner og samtidig heve verdinivået på våre næringsmidler, er ikke gjort i en fei. Selv om ernæringsmeldingen i 1976 og oppfølgingsmeldingen i 1981 med ernæringskampanjen nå i 1982 gir visse forhåpninger, er det langt frem. Vi er i hvert fall enda ikke blitt noe særlig friskere, enda ernæringsforskningen mer og mer klarlegger at de fleste av oss dør av feil kost som en hovedårsak. Milliarduttellingene til vårt helse - sosialvesen bare øker på (i 1982 hele 54 milliarder!) - uten særlig tanke på det forebyggende ernæringsmessige, som er og blir hovedfaktoren når det gjelder vår helse.
I mellomtiden er helsekost og hva det står for iferd med å bli internasjonalt. Hele 14 land i Europa - hvorav alle de skandinaviske - og 4 kontinenter samarbeider idag etter felles retningslinjer i fremstillingen av helseprodukter - basert på hva forskningen er kommet frem til. Definisjonen av helsekost, som gjelder for Helsekostbransjens Leverandørforening i Norge, bygger på disse retningslinjer (vedlagt).
Helsekostbransjens Leverandørforenings matvettregler (også vedlagt) sier også klart og tydelig at man tilstreber en allsidig sammensatt og balansert kost som inneholder alle hittil kjente næringsverdier, for optimalt vedlikehold og forebyggelse. Som viser det seg også kan lindre og endog helbrede. Jfr. f.eks. "Föllingeprosjektet" i Sverige - og de bølger av ny forståelse og erkjennelse dette har ført med seg der - bl.a. nå til offentlige "hälsohem" omkring i landet.
I Sverige finnes idag hundretalls kosttilskudd, som i henhold til en ny naturmiddellov kan selges fritt med full verdideklarasjon og opplysninger om at de endog i en viss grad kan lindre/helbrede. Her til lands er slik deklarasjon ikke tillatt og slike produkter er i beste fall kun å få på apotek. At f.eks. så mange livgivende planteteer - til erstatning for kaffe eller te - vedvarende bare skal være å få på apotek - sier i et nøtteskall at her trengs en revisjon.
Når ernæringsforskningen er kommet så langt og taler et så tydelig språk i retning av at de fleste sykdommer har sin hovedårsak i selve ernæringsgrunnlaget, er det vel på tide at vi også begynner å ta hovedondet ved roten - og helst slik at vi en gang kan komme igang med å produsere fullverdighet også her i landet.
Det må også en gang bli slutt på subsidiering av mindreverdige næringsmidler. Det er i det hele tatt på tide at våre politikere våkner og at vi snart kommer frem til en forebyggende ernærings-, helse- og subsidiepolitikk, slik at vi kan få stanset milliarduttellingene. Med subsidiering etter helsemessige kriterier, opplysningsvirksomhet så det virkelig monner - slik ernæringsforskningen klart sier oss det idag - og dertil litt større vekt på mosjonsidretten, skulle det være mulig å få snudd vesentlig rundt på den forferdende syke- og dødsstatistikken vi har idag. En satsing her er vel også eneste måten på sikt å få bukt med et stadig økende forbruk av alkohol, røyk og det som enda verre er - narkotika. Det er en klar sammenheng i det hele - og ondet må selvsagt angripes fra roten av. Det begynner nå virkelig å haste.
