Riktig kosthold antas å forebygge kreft

Fremstøt 20. Artikkel i bladet Bios informasjon i September 1983.
Artikkel av Harry Bøkstedt i Aftenposten gjengis etter fremstøtet.

Ja - nå foreligger det endelig fra mest autoritativt hold - en 13 manns komité av ansette vitenskapsmenn nedsatt av det amerikanske vitenskapsakademiets nasjonale forskningsråd - at et riktig kosthold antas å kunne forebygge kreft. (Aftenposten 10/9.83 v/ H. Bøkstedt). "Det mest trøsterike resultat hittil av all kreftforskning", heter det i rapporten - og man får repetert det meste av alt som Bios har slått til lyd for her i landet gjennom 33 år. Nemlig at et riktig kosthold (+ trim og frisk luft) kan forebygge nær sagt all sykdom - og til og med legge en vesentlig demper på all vår trang til utskeielser fra kaffe, røyk, alkohol og det som enda verre er - narkotika. At også europeiske ernæringsforskere er kommet til de samme konklusjoner når det gjelder kreft i mave- og tarmsystem, har lenge vært kjent - men dessverre enda ikke så meget erkjent av våre egne skolemedisinske autoriteter - slik at man enda ikke har kommet i gang med å få rettet opp vårt foreldede lov- og regelverk (for bl.a. å kunne omsette helsekost) og startet opp med effektiv folkeopplysning om ernæring - helse. Trimaktivitet alene er ikke nok.

At man som et resultat av ernæringsforskningen - som vel knapt har pågått i mere enn ca. 50 år - har kommet frem til en ernæringsmelding i 1976, en oppfølgingsmelding i 1981 og i meget vage former gjennom det siste år går ut med oppfordringer til å spise litt mindre fett, sukker, finsiktet mel, mere fiber og grønnsaker - og nå drikke vann - har i hvert fall enda ikke slått ut i noe mindre sykelighet. Det må nok langt kraftigere "kost" til både når det gjelder forebyggelse av hjerte- karsykdommer og sykdommer flest - ja, nå også kreft !

Det er nå inderlig å håpe at våre ansvarlige autoriteter på helse - ernæringssiden grundig setter seg inn i hva denne rapporten konkluderer og anbefaler og kanskje samtidig orienterer seg om hva helse- reformkostbevegelsen i Europa er kommet frem til i samarbeid med ernæringsforskningen, slik at vi snarest mulig kommer frem til en effektiv forebyggende handling - også i vårt land ! 54 milliarder i 1982 og 61 milliarder til vårt helse - sosialvesen i 1983, sier vel igrunnen nok. At man i den opphetede debatt før kommunevalget om mangelen på midler i vårt helsevesen ikke hører noen signaler om å legge litt mere vekt på innsats for å forebygge sykdom generelt gjennom helse - ernæringsopplysning - vårt indre miljø - selve hovedgrunnlaget for å yte noe i det hele tatt - er symptomatisk. Slik det nå drives, kan det jo ikke føre til annet enn ytterligere milliarduttellinger hvert år.

Fredrik Lütken
(daglig leder i Bios)

Vedlegg: Artikkel i Aftenposten av Harry Bøkstedt.


Artikkel i Aftenposten

Riktig kosthold antas å forebygge kreft

Av Harry Bøkstedt i Aftenposten 10. september 1983

Kreft er en sykdom som for en stor del avhenger av kostholdet. Derfor lar det seg også gjøre å forebygge den. Det gjelder bare å spise og drikke fornuftig.

Det er det nye og optimistiske budskap som formidles i en fersk rapport fra en komité nedsatt av det amerikanske vitenskapsakademiets nasjonale forskningsråd.

Det er formodentlig første gang en offisiell forskergruppe av slik ekspertise slår fast sammenheng mellom kost og kreft, og til og med kommer med råd om hva man bør, og ikke bør spise for å minske faren for å få kreft.

Komiteen har bestått av 13 ansette vitenskapsmenn. I sine resonnementer går den ut fra to sterke grunner for at maten efter deres mening spiller stor rolle for oppståelsen av mange svultsykdommer.

Kreftkartet varierer fra land til land. Forskjellige former for sykdommen dominerer i forskjellige områder og kulturer.

Nå har man registrert at mennesker som utvandrer og bosetter seg permanent i et annet land rammes av de kreftformer som er typisk for deres nye hjemland.

Trøsterikt

Dette er faktisk det mest trøsterike resultat hittil av all kreftforskning, heter det i rapporten.

Det må nemlig bety at kreft er noe som i høy grad henger sammen med livsstilen, fremfor alt med matvanene - og dem går det an å gjøre noe med.

Argument nummer to: Bortsett fra lungekreft, som er en sak for seg, har sykdomsfrekvensen i de fleste kreftformer ikke øket i løpet av 1900-tallet.

Det vitner ifølge ekspertpanelet om at de miljøforandringer som industrialiseringen har ført med seg, ikke har satt dypere spor i kreftstatistikken. Og at sykdommen fortsatt forårsakes av omtrent de samme faktorer som før, faktorer som først og fremst bør søkes i det tradisjonelle kostholdet.

Endret meny

All kreft beror selvfølgelig ikke på hva man spiser, men ekspertene vil allikevel legge en stor del av skylden på nettop maten vi spiser. De anser det meget sannsynlig at krefttilfellene i USA kunne reduseres med en tredjedel dersom amerikanerne bare ville legge om noen av sine spisevaner.

Fremdeles vet man for lite om de kompliserte forbindelsene mellom kreft og bestanddeler i kosten. Og noen sikker kostholdresept mot sykdommen kan forskerne ennå ikke foreskrive. Men noen temmelig entydige anbefalinger har de allikevel våget å utferdige.

1. Spis mindre fett av enhver art: At høy fettkonsumerlng øker faren for kreft - fremfor alt i tykktarmen, bryst og prostata - er den årsaksammenheng mellom kosthold og kreft som panelet fant aller tydeligst.
   
   Og det finnes belegg for saken fra såvel epidemiologiske undersøkelser som fra dyreforsøk.
   
   Det er neppe fettet i seg selv som fremkaller kreft, men det later til å gjøre forskjellige canserogene stoffer farligere. I USA representerer fett 40 prosent av det daglige kaloriinntaket. Andelen bør skjæres ned til 30 prosent, mener panelet. Hvilket kan skje ved at man spiser magrere kjøtt, er mer sparsom med matfett, velger meierivarer med lavere fettgehalt osv.
    
2. Spis hver dag fullkornproduktcr av et eller annet slag. (brød eller andre anretninger). Frukt og grønnsaker, spesielt slike som inneholder meget C- og A-vitamin, som det finns rikelig av i appelsiner og andre citrusfrukter, beskytter mot kreft ved å forhindre at det dannes kreftfrembringendc nitrosaminer i mave-tarmkanalen.
   
   Gulrøtter inneholder et stoff som i kroppen omdannes til det likeså krefthindrende A-vitamin. Tomater anbefales og likeledes "mørkegrønne grønnsaker". Særlig anbefalelsesverdig er også korsblomstrede kjøkkenplanter som hvitkål, blomkål, broccoli, som også inneholder stoffer som motvirker dannelse av kreftsvultser.
    
3. Spis mindre saltede og røkte matvarer. Blant disse nevnes bacon, pølser, røkt fisk og røkt skinke. Beredning av silke matvarer kan fremkalle stoffer som har vist seg å føre til kreft hos forskjellige forsøksdyr.
    
4. Dersom du nyter alkohol - drikk med måte! Kombinasjonen alkohol og tobakksrøking er spesielt risikabel og menes å kunne fremkalle kreft, først og fremst i munnen, strupehodet og spiserøret.

Rapporten ble bestilt under Jimmy Carters presidenttid.

Ifølge en kommentar i tidsskriftet Science, er det lite sannsynlig at den kommer til å foranledige noen anbefalinger eller påbud fra Reagan-administrasjonen, som neppe føler seg særlig kallet til å legge seg opp i hva folk spiser.

Ekspertene er selv vel vitende om at de strakte ut halsen når de såvidt kategorisk erklærer hvilke typer av matvarer som øker, respektive minsker, kreftrisikoen. Det vil sikkert finnes andre forskere som mener at de har vært for raske med sine konklusjoner. Kanskje vil det også vise seg vanskelig å vinne gehør hos en almenhet som er begynt å tvile på vitenskapelige kostholdsråd efter all vingling hit og dit i mange spørsmål - tenk bare på overdrivelsene i debatten om egg, kolesterol og åreforkalkning.

Produsentprotest

Kjøttprodusentene i USA har allerede protestert mot panelets advarsler mot fett i kostholdet.

Man kan nok også vente en kontrovers på grunn av at panelet ikke har noe godt å si om flerumettede fettstoffer, som menes å redusere risikoen for hjerte-kar sykdommer. Tvert imot påpeker man at dyreforsøk viser at flerumettede fettsyrer øker kreftrisikoen mer enn mettede fettstoffer ved et kosthold som er fattig på fett.

Panelet kan ikke unngå å komme inn på kapitlet fiber i kosten. Mange forskere, med London-legen Denis Burkitt i spissen, hevder som kjent at man bør spise fiberrik mat daglig, siden fibrene som kroppen ikke tilgodegjør seg som næringsmiddel, sper ut konsentrasjonen av eventuelle kreftfremkallende stoffer og gjør at de raskere passerer gjennom tarmsystemet.

Det vil de amerikanske ekspertene ikke skrive under på. De har ikke funnet noen overbevisende tegn på at fiber har en slik beskyttelseseffekt. Dersom de hindrer kreft, beror det snarere på en av deres kjemiske bestanddeler (pentosanfrakraksjonen).

Dersom man fordyper seg i rapporten, finner man at ingen av de store gruppene av næringsstoffer går fri for mistanke.

Det later f.eks. til at det finnes en sammenheng mellom høyt proteinkonsum (eggehvittestoffer) og øket risiko for kreft i visse organer. I dyreforsøk minskes kreftfrekvensen når proteintilførselen ikke overstiger det som kreves for normal vekst.

Når det gjelder kullhydrater, har man bl.a. oppdaget at kvinner som spiser meget sukker, lettere får kreft i bukspyttkjertelen enn andre kvinner. Til og med den gamle velanskrevne poteten kan være risikabel. Det eksisterer iallfall en sammenheng mellom stort konsum av poteter og leverkreft hos både menn og kvinner. At kullhydrater direkte skulle fremkalle kreft, vil ingen påstå. Ifølge ekspertpanelet er forklaringen snarere at fråtseri av kullhydrater medfører et kalorioverskudd som igjen øker kreftrisikoen.