Fremstøt 36. En artikkel i Aftenposten 28 februar 1985 skrevet Aslaug Bisseberg.
Skolebarn blir syke av mistrivsel. Kreft og psykiske lidelser blir stadig mer utbredt. Halvparten av Norges befolkning dør av hjerteinfarkt. Reparasjonsarbeidet efter slike sykdommer koster enormt, ikke bare i penger - men aller mest i dårligere livskvalitet. Helsedirektoratet innser mer og mer betydningen av forebyggende helsearbeide, og et senter for helseopplysning skal opprettes fra l986, opplyser sosialminister Leif Arne Heløe.
Dette er det full enighet om både fra Sosialdepartementets og Helsedirektoratets side. Senteret skal kunne bidra til en bedre samordning av helseopplysningen, og også være et rådgivende og idéskapende serviceorgan som kan styrke dem som arbeider med helseopplysning på lokalplanet. Landets 453 kommuner har i lovs form fått beskjed om å drive helseopplysning. Men foreløbig har det ikke vært noe serviceorgan for opplæring.
Førstekonsulent Marit Christle, den eneste i Helsedirektoratet som driver med helseopplysning, har hendene fulle med kurs- og foredragsvirksomhet.
- Hvordan vil dere legge opp helseopplysningen?
- Vi er påvirkningsagenter, og vil gjerne influere dem som sitter og skriver ny mønsterplan. Helseopplysning, som har manglet i lærernes utdannelse, bør komme med i alle fag. Vi har tilbudt oss å skrive en veiledningsbok med faktakunnskap.
Helsedirektoratet har fått inn endel rapporter om trivsel i skolen, om hvordan selve skolen kan skape mistrivsel og dårlig helse hos barna. Det psykiske helsebegrep og hva skolen gjør med karakterjag og elever som faller utenom, er noe som opptar myndighetene mer og mer.
Representerer dagens skole en helsemessig risikofaktor for en betydelig gruppe elever? Dette spørsmål er det grunn til å stille på bakgrunn av en rapport om skoletilpasnlng, sosial støtte og psykosomatiske plager blant skoleelever. Rapporten er utarbeidet av psykolog Leif Edvard Aarø ved Institutt for sosialpsykologi ved Universitetet i Bergen, og bygger på en undersøkelse blant skoleelever på Karmøy. Undersøkelsen viser en betydelig gruppe mistrivsel på skolen. 25 prosent av guttene og 17 prosent av jentene svarte at de var lei skolen.
Mistrivsel var mest utbredt blant dem som rapporterte dårlige skoleprestasjoner. Psykosomatiske plager var mest utbredt blant jenter. De fleste plagene ble registrert blant elever som klassifiserte seg selv som dårligere i skolefag enn gjennomsnittet, og blant dem som var lei skolen. Rapporten forteller at skoletrivsel har sterk sammenheng med psykosomatiske plager både hos gutter og jenter også når man kontrollerte for andre variabler, fremgår det av Leif Edvard Aarøs undersøkelse.
