Livskvaliteter og livsverdier

Fremstøt 007. Sendt til media i januar 1978.

Vi nordmenn kan tilsynelatende se fremtiden lyst i møte. Efter nærmest å ha satt verdensrekord i å kunne nyte alle slags materielle goder - og dermed øde ressurser til fortrengsel for kommende slekter - er planen nå en stabilisering og istedet skal der legges vekt på livskvaliteter og livsverdier. Dog først skal de ennå litt efterslepende bringes opp til hvor de øvrige befinner seg.

Ja, eia var vi der - og kunne vi få bli der. Vi blåser suverent i at vi har priset (lønnet) oss ut av verdensmarkedet - for oljen vil selvsagt rette opp slike bagateller og gjøre oss til sjeiker alle sammen. Det er nå helt sikkert - med den demokratiske ordning vi har, hvor vi lar politikere slippe til alt efter som de har vår tillit, når det gjelder å nå disse velferdsmål .

Hva ligger det så i begrepene livskvaliteter og livsverdier. Kan en analyse, erkjennelse og virkeliggjørelse sammen med en pause i jaget efter materielle goder kanskje redde oss fra å ødelegge verden i vår tid.

Idretten f.eks. startet i sin tid under motto: "Sunn sjel i et sunt legeme". Idag er idretten og pressen mest opptatt av topprestasjoner og sekundjageri nær grensen av å dø - vel nokså fjernt fra den opprinnelige målsetting. Selvsagt har idretten sin store sunnhetsmessige betydning, dersom den finner former som kan få folk flest med på mosjons- trimplanet. Men ser man på sykestatistikken, der vi alle teller med, og som berører selve grunnlaget for å nyte alt og vel er livsverdi nummer en nemlig vår sunnhet, må man bli ganske betenkt.

Riktignok har levealderen øket i vår tid til ca. 73 i gjennomsnitt, men dette skyldes legevitenskapens store innsats når det gjelder å få slutt på barnedødelighet og alle epidemiske sykdommer, tuberkulose m.v. I globalt sammenheng dør fortsatt nær halvparten allerede i starten, men det teller ikke i vår statistikk. For å holde oss til vår relativt høye levealder må der allikevel være noe galt et sted, når statistikken sier oss at av ca. 40000 dødsfall i Norge siste år, døde ca. 50% av hjerte-karsykdommer (i alle aldersgrupper), ca. 20% av kreft (ditto) og resten av andre sykdommer inkludert ulykke. Bare ca. 1% kunne henføres under betegnelsen aldersvekkelse.

Noe skal vi jo dø av, vil vel de fleste trøste seg med. Men man uroes vedvarende når man stilles overfor det faktum at vi mennesker, selv med et gjennomsnitt på over 70 år, har en vesentlig lavere levetid enn pattedyr flest på vår jord. Dette ut fra at levetiden generelt er bestemt mest av oppveksttiden og at mennesket regnes som fullt utvokset først i 20-25 års alderen (da brusken er blitt ben). Dvs. at vi har en levetid ca. 3 ganger vår oppveksttid - mens pattedyr ellers, som får lov å leve, ligger et sted mellom 5 og 10 ganger deres oppveksttid.

Dette må være feil. Mennesket med sin intelligens, som i sin tid fant opp ilden bl.a., kan da ikke ha skjøttet seg selv så dårlig. Eller kan vi ha misbrukt vår kløkt - kanskje nettop i nevnte forbindelse. Det er i alle fall uhyggelig å tenke på og vel ikke til å akseptere at bare ca. 1% skal få dø på en naturlig måte. Se på kaukasierne og hunsafolket, som vel flest selv ikke aner hvor gamle de er, men allikevel helt klart har en langt høyere levealder enn oss - uten skolemedisinsk viten. Men de har da heller ingen av våre materielle goder - og de slipper unna all stress, som vel mest tar livet av oss - tror vi.

Dødsstatistikken sier oss vel ganske enkelt og klart at vi lever riv ruskende galt. Nobelprisvinneren i medisin, biologen professor Albert Szent Gyorgyi, har uttalt at han ikke forstår at menneskene i det hele tatt klarer å holde liv i seg, slik de ter seg ernæringsmessig. Det Internasjonale Videnskapelige Selskap til Utforskning av Sivilisasjonssykdommer og Miljø - med over 400 anerkjente forskere og vitenskapsmenn, har forlengst gitt klare retningslinjer for hvordan man bør leve ernæringsmessig sett - forsåvidt meget i tråd med intensjonene i Ernæringsmeldingen.

Når det nå tales om livskvaliteter og livsverdier, som det finnes så mange høyverdige å strebe efter - var det da ikke en idé - hånd i hånd med å høyne kvalitetsnivået generelt, å forsøke i hvert fall å snu litt rundt på sykestatistikken.

I vedlagte 20 punkts notat har undertegnede forsøkt å peke på noen av årsakene til vår dårlige helse - som har med vår lovgivning og vår holdning til problematikken ernæring-helse å gjøre. Eller for å si det enkelt, vår manglende holdning og utjenlige lovgivning på dette felt.

Ære være Ernæringsmeldingen, som vi kan skryte av å være de første i verden med. Men la oss da snart realisere noe av den. La subsidiene få en mening - ut fra helsemessige kriterier. Og la oss snarest bli mest mulig selvforsynte, og vise verden at vi i hvert fall kan utnytte våre matressurser helsemessig riktig. Da har vi kanskje også en sjanse til å overleve som nasjon, vi er ikke så mange og vi burde ha intelligensen - og kanskje kunne vi medvirke til å redde verden fra ressursødekatastrofen.

Det skal kanskje litt mot til - bl.a. skjære igjennom fastlåste tankebaner. Sammen med litt økonomisk styring, som gjør at vi ikke helt skiller oss fra den øvrige verden. For vi må jo kunne omsette våre produkter og tjenester et sted - det skjønner vi jo alle.

Når dette blir skrevet, skimtes der håp gjennom annonse fra Helsedirektoratet - der bruken av kunstige fargestoffer i næringsmidler nå endelig er stoppet. Bravo ! Men hva for eksempel med ubegrenset bruk av raffinert sukker i næringsmiddelindustrien, og at honning ikke er tillat som alternativ. Og hva med at produsenter nesten ikke har lov til å deklarere verdier - utover intetsigende kalorier! Enda et gode at man har fått holdbarhetsmerking. Hvor komisk det hele er blitt, karakteriseres vel best ved at folk tror at man retter opp elendigheten ved hjelp av fibertabletter og andre rariteter.

Når kvaliteten i våre næringsmidler gjennom raffinering, konserveringsmidler, kjemikalier, ensidig dyrking m.m. har kunnet bli så forringet og folkeopplysningen dertil er så dårlig - jfr. vår egen ernæringsekspert, professor Kaare Norum - trenges der å ruskes ordentlig opp helt på grasrotplanet. Når man får inntrykk av at næringsmidlene nærmest er blitt glemt bort i helsesammenheng, fristes man med en kjent politiker å spørre om vårt helsedirektorat er blitt for mektig - eller mangler det rett og slett kompetanse på det forebyggende plan ernæring-helse. Eller er forebyggelse kanskje direktoratet uvedkommende.

Til syvende og sist er det våre folkevalgte som har ansvaret gjennom sosialkomité, helseminister og regjering. Folk flest venter nu at der blir vist ansvar og at der handles til beste for vår helse.

Fredrik Lütken

Vedlegg: Hva med folkehelsen i Norge.

Hva med folkehelsen i Norge

I Norge:

1. Satses der lite i forebyggende retning på helse - ernæringssektoren i forhold til de enorme summer til vårt helse-, trygde- og sosialvesen.
2. Er produsenter og ernæringsekspertise ennå ikke kommet til klarhet om jordsmonnets betydning for verdien av våre næringsmidler.
3. Er det således under1% som dyrker alternativt (biologisk) uten anvendelse av kunstgjødsel og sprøytemidler - da det også koster så meget mere.
4. Subsidieres og vurderes jordbruksproduktene etter volum og utseende, ikke etter næringsverdi og holdbarhet.
5. Subsidieres næringsmidler efter gamle usunne forbruksvaner for å holde lønnsnivået - ikke efter helsemessige kriterier.
6. Er man ennå ikke blitt klar over at animalske næringsmidler må nedtrappes, både av ressurs og helsemessige grunner - ifølge Ernæringsmeldingen.
7. Er det tillatt foring av dyr med korn som ellers anvendt til menneskeføde kunne gjøre oss nesten selvforsynte (og friske) og i globalt sammenheng ha reddet mange.
8. Er sammenhengen mellom ernæring og helse nærmest uteglemt ved utdannelsen av våre leger. (Yngre Legers Forening krever etterutdannelse). Utdannelsen av egen ekspertise begynte først i 1966 i Norge (på Blindern).
9. Må helsetjenlige fullverdige næringsmidler først godkjennes som legemidler før de kan anbefales i helsesammenheng, - og da kun solgt gjennom apotek. (§ 30 i legemiddelloven) .
10. Er de fleste sunne plante-teer kun å få på apotek - mens f.eks. kaffeog te er fritt i salg.
11. Er det nesten ikke tillatt verdimessig deklarasjon av næringsmidler - kun noen ganske få vitaminer og mineraler foruten kalorier, dvs. protein, fett og karbohydrater.
12. Er tillatt ubegrenset bruk av raffinert hvitt sukker i nærings- og nytelsesmiddelindustrien. Honning er ikke tillatt som søtning i vegetabilske konserver - ei heller ved import.
13. Er det dessuten tillatt med konserveringsmidler, kjemiske tilsetninger, kunstige aromastoffer m.m. - i stedet for en naturlig konservering (pasteurisering), som bevarer verdiene maksimalt uten tilsetninger - men som selvsagt koster mere. Kunstige fargestoffer er nå stoppet i matvarer.
14. Har således produsentene ingen interesse av å lage fullverdige produkter.
15. Må kimen- det ubetinget mest verdifulle - fjernes (skres) før kornet males på handelsmøllene. Kimen gjør at melet harskner ved lagring - og går nå mest til dyrefor.
16. Må husmødre flest bake fullkornprodukt selv, da bakerne for det meste bruker finsiktet mel.
17. Er det tillatt med herding av fett i margarinproduksjonen. Bios-margarinen er den eneste som er laget av uherdet fett.
18. Finnes toppekspertise ved fremstilling og salg av legemidler.
19. Finnes ingen ekspertise bak disken i dagligvarehandlen, ei heller i bakenforliggende produksjons og omsetningsledd, i helse og ernæringssammenheng.
20. Finnes nesten ingen offentlig forbrukeropplysning og veiledning i helse- og ernæringssammenheng.