Fremstøt 25: Antagelig er denne artikkelen sendt til media i 1984.
Helsekost - eller reformkost som det heter i tysktalende land - ble for alvor lansert her i landet av Bios i 1950, dvs. av en del ernæringsinteresserte (ca. 350 fra alle kanter av landet) som mente at ernæringsforskningen og sykestatistikken ga så klare signaler, at det var behov for nytenking og handling i retning av et mere helseriktig kosthold. Særlig måtte vi vekk fra finsiktet mel, raffinert sukker, alle tvilsomme tilsetninger - konserveringsmidler , farge- og aromastoffer samt mettet fett og tungtfordøyelige animalske produkter generelt. Alle næringsverdiene fantes jo i plantevekstene og ganske særlig i de rå ubehandlede. Og selvsagt måtte råvarene være av best mulig oppnåelig kvalitet - fra sunn jord - dvs. biologisk organisk eller biodynamisk dyrket.
Formålet med et A/S Bios - kalt Bios Helsekostsenter - skulle være å omsette kun helsetjenlige produkter - det være seg næringsmidler, kosttilskudd, helselitteratur, naturkosmetikk etc. Eventuelt overskudd skulle gå til å fremme forståelsen herav og slik at helsetjenlige produkter ble oppnåelige for flest mulig i dette land.
For å være på den sikre siden når det gjelder ernæringsforskningens stadig nye landevinninger, har Bios fra starten vært tilknyttet Det Internasjonale Selskap til Forskning av Sivilisasjonsykdommer og Miljø og dessuten også hele tiden hatt samarbeide med og tilknytning til de europeiske helse- og reformkostorganisasjoner både på detaljsiden og på leverandørsiden (gjennom Bios Import A/S). Fra 1978 gjennon Helsekostbransjens Leverandørforening (her kalt HL) - som ble etablert på initiativ fra Bios.
Hele 14 land i Europa - hvorav alle de nordiske og tre kontinenter - samarbeider i dag etter felles retningslinjer i produktframstillingen etter ernæringsforskningens anvisninger. Både HLs definisjon av helsekost og matvettregler bygger på disse internasjonal retningslinjer (begge fåes gratis i helsekosthandelen) - følger vedlagt. Matvettreglene sier klart og tydelig at man tilstreber en allsidig sammensatt og balansert kost, som inneholder alle kjente (og hittil ukjente) næringsverdier for oprtimalt vedlikehold og forebyggelse. Å snu rundt på gamle spisevaner er imidlertid ikke gjort i en fei. Så lenge folk flest spiser så mangelfull t og ensidig som de gjør - for lite frukt og grønt bl.a. - blir nødvendigvis produktutvalget meget preget av kosttilskudd.
Det har vært en lang og tung arbeidsdag frem til idag, da man etter etablering av HL endelig skimter en liberalisering av de foreldede norske lovbestemmelser, som forhåpentlig vil gjøre det mulig både å deklarere og omsette høyverdige produkter og kosttilskudd i fritt salg. Likeså å kunne produsere slike produkter her i landet istedet for kostbar import. Med et helse- og sosialbudsjett for 1985 på nesten 74 milliarder (i 1981 24 mill.), tvinger det vel seg nå frem tiltak fra det offentlige for å stanse denne skremmende utvikling - både når det gjelder å tilrettelegge selve lovverket og å drive opplysningsvirksomhet om forebyggelse av sykdom generelt - slik ernæringsforskningen klarere og klarere sier oss det.
Fra helsekost-detaljhandel og gjennom postordre ut over det hele land fra Kronprisensgate, har Bios - i løpet av de siste 10-15 år - i samarbeid med andre importører og produsenter, bygget opp en distribusjon som idag mer eller mindre dekker hele landet. Fra detaljvirksomhet i fylkeshovedstedene i det små, har det vokset frem distriktsgrossister, som uten særlig støtte av vanlige dagligvaregrossister, sørger for at helsekostprodukter når fraktfritt ut i detaljhandelen - dvs. idag til et 100-talls rene helsekostforretninger og til ca. 8-900 dagligvareforretninger med egne helsekostavdelinger.
For å motivere dagligvarekjøpmenn til å forstå sitt medansvar og gjøre kjøpmannskapet mere meningsfylt gjennon etablering av egen helsekostavdeling, har Bios nå i en 10-års periode stått for undervisningen av vordende dagligvarekjøpmenn i faget helsekost - ved Kjøpmannsinstituttet på Rykkin. Men det gjenstår nok enda meget før samtlige etablerte helsekostavdelinger får den nødvendige faglærte betjening og et vareutvalg som tilfredsstiller en helsemotivert forbruker idag. Måtte alle forbrukere bare forstå vanskelighetene, og hver på sitt sted medvirke til at kjøpmannen forstår nødvendigheten av service her - like meget som i kjøtt- og fiskeavdelingen! Man er helt gratis velkommen til Bios for å lære - alle som har eller vil åpne helsekostforretning/avdeling!
Selv om ernæringsmeldingen i 1976 og oppfølgingsmeldingen i 1981 med ernæringskampanjen i 1962-83 gir visse forhåpninger, er det langt frem. Tingene er dog på gang. De nye helsetidsskriftene hamrer løs, og ukebladene følger godt opp med fine oppskrifter bl.a. Det må bare snart en gang bli slutt på subsidiering av mindreverdige næringsmidler - noe som selvsagt holder igjen.
Det er i det hele tatt å håpe at våre ansvarlige politikere snart kommer frem til en forebyggende ernærings-, helse- og subsidiepolitikk, slik at vi en gang kan få stanset milliarduttellingene. Med subsidiering etter helsemessige kriterier, opplysningsvirksonhet så det monner - slik ernæingsforskningen klart sier oss det i dag - og dertil litt vekt på mosjonsideretten, skulle det være mulig å få snudd vesentlig rundt på den forferdende syke- og dødsstatistikken vi har idag. Dette er vel også eneste måten på sikt å få bukt med et stadig økende forbruk av alkohol, røyk og det som verre er - narkotika. Ondet må selvsagt angripes fra roten av, og det haster!
Fredrik Lütken
Disponent Bios
