Intervju med Fredrik Lütken i NRK

Fremstøt 64. Utdrag fra intervju med Fredrik Lütken ved Svein Byhring i NRK-program 16 august 1987. Temaene Lucas snakker om er i uthevet skrift.

• Om når hver enkelt av oss begynner å leve usunt
  Tro det eller ei, det må vel kunne sies å være umiddelbart etter at vi i beste fall slutter med morsmelken. Det er jo de som ikke får det engang. Men da bærer det stort sett galt avsted, med sukker, med salt, med alt som sivilisasjonen har frembragt og som går ganske på tvers av hva ernæringsforskningen sier oss idag. Så de vanene vi da får med gourmet- og søtsmakoppfatninger, er vi slaver av resten av vårt liv, og som det er meget vanskelig å komme bort fra. Man sliter seg til det kanskje når man blir alvorlig syk og må ta skjeen i en annen hånd.
   
• Om når menneskenes kostvaner ble ødelagt
  Ødelagt - eller i hvertfall endret i gal retning, da må man vel helt tilbake til den gang man fant opp ild og varme - for en del titusen år siden. Da begynte vi så smått å steke, koke og krydre våre medskapninger som bl.a. kjøtt. I millioner av år før det har vi vært planteetere, noe den amerikanske legeforening bl.a. har slått fast. Alt taler jo for det - våre tenner og hele vårt fordøyelsessystem.
   
• Om når han selv begynte med helsekost
  Jeg var vel 25 år og hadde vært veldig mye plaget av forkjølelse i oppveksten, under idrett og det hele. Og skjønte da at jeg ikke visste særlig meget om ernæring og helse. Efter råd fra ekspertise dengang, og inngående studier, kommer man jo til erkjennelse. Men å følge skikkelig opp er ikke så lett.
   
• Om planteprodukter
  Planteprodukter, alt som er av livgivende planteprodukter. De inneholder jo alle verdier - de ca 100 kjente som er oppdaget pr. i dag og enda flere som ennå ikke er oppdaget. Det er selvsagt meget betinget av at det er fullverdige produkter som ikke er fratatt verdiene, med f.eks. skreing av kornet, med raffinering av sukkeret, med raffinering av saltet også - for det hvite koksaltet er raffinert havsalt som bare er ensidig natriumklorid.
   
• Om starten av Bios
  Det var nye ting. Det var noen mennesker som med Harald Børresen i spissen fulgte opp tipsene fra Sverige. Pioneren Are Waerland var i Norge på den tiden. Vi var vel ca 350 mennesker som var med i Bios i starten - på non profit basis. Ingen har fått et øre i utbytte. Vi har hele tiden gått inn for å selge kun helsetjenlige produkter så langt det er mulig å fremskaffe disse.
   
• Om helsekost i dagligvareforretningene
  Det er ca 10% av dagligvarekjøpmennene som har en helsekosthylle i dag. Men å kalle det helsekost når det er mest tabletter og rariteter er litt galt. Det må en skikkelig avdeling til - med kyndig betjening - for ellers er det ikke noe på selvbetjent maner. Vi er heldige å ha hatt Bios som pionerer med forskertilknytning her i landet - de 10 første årene nesten alene. Idag finnes det over 150 helsekostforretninger omkring - med kyndig veiledning bak disken. Men vi er likevel litt u-land i forhold til både Skandinavia og Europa ellers.
   
• Om forebyggende helse
  Det har jo noe mer enn bare kosthold å gjøre. Det er en helhetlig helseplan som må til, og den burde så absolutt utgå fra våre myndigheter og fra våre politiske partier. Spesielt i dag som man får Brundtlandkommisjonens omfattende konklusjoner om å ta vare på miljøet. Men det må være miljøet i videste forstand - som ikke bare omfatter det ytre miljø, men også vårt indre miljø, vår helse - som primært har med ernæringen å gjøre - som har like meget med kvaliteten på næringsmidlene - og derved med jordsmonnet å gjøre. En helhetlig forebyggende helseplan burde forlengst vært punkt 1 i programmet til ethvert ansvarlig politisk parti. Dette særlig med tanke på at helse- sosialbudsjettet nå passerer 100 milliarder kroner og det øker med nesten 15 milliarder årlig - uten at vi er blitt noe friskere!  Det kan ikke bli stans på dette før vårt helsevesen også innbefatter det forebyggende! Man må vite at det råeste av folkesykdommene i dag skyldes "livføringsfeil" som svenskene kaller det.
   
• Om naturen
  Hvis vi greier å bevare det som er igjen av naturen - få stoppet alt ødeleggende utslipp både i luft og i vann og i jorden - og begynne å subsidiere - premiere bønder som går inn for å dyrke alternativt, for å oppnå høyverdighet i avlingen. Det er helt på det rene at vi må gå den veien.
   
• Om dans
  Jeg ble vel tvangsført til dansskolen i 10-års alderen av min mor, og er blitt bitt av basillen etterhvert. Det er massevis av kriterier når man skal beskrive hva dans er. Moderne selskapsdans, sportsdans, det har jo fått så mange navn, men det er vel den fineste idretslige hobby man kan ha - gutt og pike sammen, helt fra "puppe-stadiet" til støvets alder. Jeg vil karakterisere dans som den fineste av alle lagidretter. Den kom inn i Norges Idrettsforbund og ble behørig omtalt av president Bangstad - som mente at det kunne ligge an for en hvilken som idrettsforening å ta opp dans både som en idrettslig hobby og til fremme av miljøet.
  
  Jeg har beskrevet dans som idrett i TV engang, og trakk frem alle kriteriene for idrett generelt - blod, svette, tårer, sekunder, rytme, balanse bl.a. Det er bare noen få idretter som beveger seg utover dette litt trivielle. Det er "C-momenter", det er kunstnerisk utfoldelse. Det som særpreger dansen aller mest, er at den skal gi uttrykk for livsglede.
  
  Min kone og jeg har danset sammen i nærmere 50 år. Hun har kunnet danse, hun kom fra baletten og hadde bevegelsene der. Men vi må jo være to, og jeg sier det gjerne om igjen at jeg ser meg selv mest som nødvendig "staffasje". Jeg har mye glede av det selv. Men det er damen som mest er i bildet og som "gjør" dansen. Man skal harmonere mest mulig både i utseende og i klesdrakt og alt som er. Det er en veldig krevende idrett - ikke bare hva gjelder kostbare antrekk osv. Alt skal harmonere og det skal se bra ut.
   
• Om dans i voksen alder og i alderdommen
  Det er jo å beklage, kan man si, men det er mange årsaker: Man skal ha fire ben og fire armer og hofter og rygg og nakke, alt skal fungere. Man modererer seg selvsagt med årene, og vi har sluttet med latin, men i standard-danser kreves det også førlighet og bevegelse. Av aktive amatørdansere er det ikke mange over 30. Vi er faktisk alene i klassen over 35 år. Og vi synes det er gøy når vi hvert år blir spurt om å være med i Nordisk mesterskap.
   
• Om roingen
  Jeg var vel 18 år da jeg var så heldig å bli medlem av Norske Studenters Roklub - som fra den tiden har vært mitt annet hjem, eller vårt, kan man si i og med at jeg har fem minutter til Klubben ute på Bygdøy. Der har jeg funnet verdens fineste miljø, har kunnet være med i race-roing, mosjons-roing og jeg har mine venner der. Jeg ror fast en gang i uken med vennene mine. Det er fantastisk fint å kunne konkurrere og mosjonere i lag på den måten. Vi har nå fin rekruttering, for vi har sluttet å kreve artium, så hvem som helst kan bli medlem nå, både gutter og piker fra 11-12 års alderen kommer inn i det fine miljøet som rosporten er - på verdensbasis! Aller mest som mosjonsidrett.
   
• Om norske mesterskap i roing
  Det har forsåvidt vært enkelt å holde rede på. Det er vel 10 i tallet -innenfor alle båttyper - singel-, dobbeltsculler, firer og åtter - skryter jeg litt av.
   
• Om betegnelsen Uteligger
  Jeg går gjerne under betegnelsen "uteligger". Det er så sjelden i dette fine landet vårt at man kan ligge ute under åpen himmel. Etter værmeldingen prøver jeg å innrette meg slik at det kan skje noen ganger i løpet av sommeren. I natt har jeg ligget ute på en alle tiders øy, Rauskjær i Vestfjorden utenfor Sandvika. Jeg ror en time ut - og hadde faktisk strev med å rekke frem til denne seansen. Det var eventyrlig - solnedgangen, månen var nesten full, og fuglelivet ikke minst. Det er herlig med en slik opplevelse - bare vi klarer å ta vare på det før det blir ødelagt alt sammen.
   
• Om skiløping og konkurranse
  Jeg har vært med på den galskapen en del år. Til å begynne med for full konkurranse, men man må jo begrense seg. Jeg har vært borti så mange fine idretter, men roing og ski hører sammen, sommer og vinter. De dekker hverandre fullt ut i og med at man bruker hele kroppen. Men jeg begrenser meg nå til et par arrangementer som henger og dingler som en gulrot. Jeg har vært så heldig å være oppegående og fått være med i Birkebeinerrennet hvert år siden jeg fylte 21. Til vinteren blir det 45. gangen, og jeg håper at jeg klarer mitt 40. merke!
   
• Om Birkebeinerrennet
  Det er en toppopplevelse! Jeg krever av min kone å få to-tre dager fri, og være sammen med nærmere 5000 ungdommer i alle aldre fra 20 til over 80 år. Man blir kjent med dem - man har denne felles hobbyen. Det er dette med sagmuggen og sirkus. Det er en fantastisk opplevelse - med utfordringene, med været, med føret, med pakningen og alt!
  
  Jeg reiser jo opp for å gå inn for å klare merket. Skimessig blir det altfor lite, men treningen om sommeren med mine rovenner og dansen året rundt - er fullgod trening for nær sagt hvilken som helst idrett.
  
  Jeg har fått lov til å være med i samtlige Skarverenn også, som er en nesten enda finere opplevelse på den årstiden omkring 1. mai, hvor man i hvert fall en av de to-tre dagene endog kan gå med shorts! Men jeg prøver å klamre meg til at det viktigste er å delta. Jeg skryter litt av at jeg sammenlagt har mer anvendt tid enn noen annen i Birkebeiner'n, men da blir jeg mest til latter. Jeg pønsker derfor så smått på å måtte markere meg etter vanlig oppfatning av idrett. Når det til neste år er blitt lovet 75 års klasse, har jeg fire år å gå på, og hvis det ikke går da, kommer jeg til å slåss for at vi også får en 80-års klasse. Man skal aldri slutte med å være med på noe så festlig !
   
• Om å sprekke i livsstil
  Man må tute med de ulver man er sammen med, og når jeg holder foredrag for dagligvarekjøpmenn ute på KI-instituttet, vordende sådanne, om helsekost, må jeg alltid starte med å si at summen av laster er konstant. Det lar seg ikke så lett gjøre å forandre på tingene. Men som sagt, fra jeg fylte 25 år og skjønte at det bar galt av sted med det vanlige, gjengse kostopplegget som folk flest lever på idag og blir syke av, har jeg prøvd å finne frem til det beste. Selv på hotell kan man finne godt ut av det når det er stående buffet f.eks. Jeg husker fra vi var på bryllupsreise på Sjursjøen. Det var under krigen, så det var ikke så mye grønt på fatene, og jeg ble faktisk tilsnakket fordi den fine grønnkålen som lå på fatene forsvant sakte og sikkert, og den skulle gå igjen som pynt hver dag. Det var alldeles ikke meningen at den skulle spises, verdens fineste C-vitaminrike næringsmiddel!