mandag 9. mai 2011

Idégruppen har glemt forebyggende helse

Fremstøt 53. Innlegget ble publisert i Høyre-bladet "Oslo og Vi" i mai 1986.
Det inneholder konkrete forslag til et helhetlig forbyggende helse- miljøprogram.


Jeg har studert innstillingen fra idégruppe -87 grundig, men savner i dokumentet idéer om tiltak på forebyggende helsepolitiske plan. Dette er nemlig også tiltak for effektiv utnyttelse av ressursene og en mer helhetlig vurdering av helsesektoren, som på riksplan i 1986 kostet 30 av ialt 83 milliarder.

Jeg tok denne saken opp på et temamøte i Oslo Heyre før valget. Formannen lovet da å komme tilbake til saken.

Når situasjonen er den at kostnadene på helse-sosialsektoren bare øker - fra 1/4-part til idag over 1/3-part av hele statsbudsjettet - er det vel og bra med tiltak for å rasjonalisere og effektivisere - endog privatisere med konkurrerende tilbud. Men man oppnår ingen bedring av betydning hverken i pengeforbruk eller vår helse uten at man samtidig nå også satser litt på det forebyggende plan. Noe som så avgjort Høyre burde være det første parti til å ta opp og få hele folket med på.

Det pekes på - under punkt C.3 - den økende grad av livsstil-sykdommer, som mer og mer belaster det offentlige, men ikke et ord om vilje og innsats for å forebygge all denne mere eller mindre selvforskylte skade/sykelighet. Livsstil-sykdommer som for de flestes vedkommende kan føres tilbake til vår ernæring - som vel det aller viktigste og mest grunnleggende for å ha en livsstil overhodet. Og som hverken en ernæringsmelding i 1976 eller en oppfølgingsmelding i 1981 har klart å gjøre synderlig med. Det må en politisk vilje til, sier Mork i sine kommentarer til en ny nasjonal helseplan, som nå lanseres av Sosialdepartementet og som skal fremlegges i to nye Stortingsmeldinger - med vektlegging på det forebyggende i del en.

Når man idag endog kan slå fast at det meste av vår sykelighet kan føres tilbake til feil/mangelfull kost, er det vel naturlig for ikke si påkrevet at det må settes litt politisk vilje bak en slike forebyggende helseplan - og at Høyre, som det første parti, gjør dette i en programinnstilling. Det ville være for galt om Venstre eller endog Ap snappet opp dette - som virkelig har med en helhetlig plan å gjøre - hvor vår helse settes i fokus. For helse, helhet og miljø hører idag udelelig sammen i en forebyggende helseplan.

Konkret:

For å bedre folkehelsen generelt og demme opp for den tiltagende kostnadsutvikling på helse - sosialsektoren - med bl.a. stadig større behov for sykehjems- og institusjonsplasser - ser Høyre det samtidig påkrevet med en sterk satsing på det helsemessig forebyggende plan - i videste forstand.

Høyre innser at helse har både fysiske, psykiske og sosiale aspekter og ser mennesket som en helhet, hvor ernæring, miljø, livsførsel og samfunnet som helhet er med å bestemme den enkeltes helse.
  1. Høyre vil påvirke samfunnsstrukturene slik at en mere helsefremmende livsstil blir mulig for alle bl.a. gjennom øket støtte til organisasjoner som arbeider mot alkohol-, tobakk- og narkotikaskadene.
  2. På grunnlag av ernæringsforskningen vil Høyre gjennom utdannelse av ekspertise og folkeopplysning arbeide for et sunt kosthold og at høyverdige næringsmidler blir oppnåelige for alle.
  3. Høyre ønsker at norsk landbruk skal baseres på økologiske forsvarlige prinsipper - bl.a. når det gjelder anvendelse av kjemikalier og kunstgjødsel.
  4. Regelverk og produktkontroll må tilpasses ønsket om mest mulig giftfrie og høyverdige varer.
  5. For de syke må et bredest mulig spektrum av behandlingstilbud stå til rådighet. Det må legges mere vekt på terapier og forebyggende tiltak, som tar sikte på å styrke egen evne til å motstå og overvinne sykdom og skader, slik at disse blir en integrert del av behandlingstilbudet i vårt helsevesen.
For å nå disse målene, vil Høyre om nødvendig gå inn for å endre lovgivningen - samtidig som forsknings- og utdanningsinstitusjoner innen ernæring, jordbruk, industri, medisin, terapeutisk virksomhet og sykepleie, gis maksimal støtte til forebyggende innsats i fremtiden.

Fredrik Lütken