Fremstøt 54. Dette innlegget ble sendt til samtlige media.
Det ble bl.a. tatt inn i juli nummeret 1986 til "Vi over 60".
I flommen av tilbud fra helsekosthandelen, kan det vel være fornuftig å stanse litt opp og forklare de enda tvilende om hvorfor helsekost, kosttilskudd og vel også hva helsekost egentlig er.
For en som har vært engasjert i problematikken ernæring - helse i over 40 år (i Bios siden starten i 1950), kan dette omdiskuterte begrepet vel enklest forklares slik:
Helsekost er svaret på - eller konklusjonen av - ernæringsforskningen gjennom de siste 50 år !
På bakgrunn av at ernæringsforskningen bare så vidt hadde startet opp i begynnelsen av dette århundre, at syke- og dødstatistikken er omtrent den samme idag som for ca. 50 år siden og at levetiden idag - her i norden ca. 73/80 år for menn/kvinner - enda er svært så lite å skryte av i relasjon til hva den burde være, i hvert fall i relasjon til hva ernæringsforskningen sier oss idag om årsaksammenhengen. Nemlig at det aller meste av vår sykelighet har sin hovedårsak i feil og mangelfull kost. Dette gjelder bl.a. hjerte- karsykdommene (ca. 50 % dør fremdels herav) og kreft (20-25 %) - i bryst-, mave- og tarmregionen. Gikt- og allergi sykdommene likeså. Bare ca. 1-2 % av oss dør på en naturlig måte - av alderssvekkelse. Må det fortsatt bare være slik ? (Bare 4-5 % dør av ulykker)
Helseriktig kost
Som svar på dette at vi mest spiser oss ihjel, har helsekostbevegelsen vokset frem i Europa - og overalt i verden - i løpet av de siste 50-årene i nær tilknytning til ernæringsforskningen.
Helseriktig kost - eller helsekost - er ifølge forskningen kort sagt: "Fullverdige vegetabilske næringsmidler, sammensatt i riktig forhold, tilberedt på en skånsom måte, slik at næringsverdiene er best mulig bevart. Daglig bruk av råkost inngår som en viktig del av helsekostbegrepet".
Den fulle definisjon godkjent av Helsekostbransjens Leverandørforening (se Matvettreglene i faktaboksen ved siden av), bygger da også på den internasjonalt godkjente definisjon av helseprodukter. Denne omfatter alle typer daglige behovsvarer - endog litteratur, kosmetikk, utstyr m.m., som kan fremme vår helse - av best oppnåelige kvalitet !
Til belysning finnes der i Vest-Tyskland nesten 3000 helseforretninger (Reformhaus) med over 4000 produktvarianter. I Norge ca. 100 helsekostforretninger med bare ca. 1000 talls varianter - for vår helse. I Norge forbys nesten alt av deklarasjoner av næringsverdier og antydninger om lindrende, forebyggende eller helbredende egenskaper på næringsmidler og kosttilskudd. Det eneste som tillates og som også benyttes offisielt, er at et allsidig sammensatt kosthold kan virke forebyggende.
Men hva er så dette - og hvem kan med hånden på hjertet si til seg selv at man følger opp allsidig og helst også med høyverdighet - dvs. med de nesten 100 talls kjente og ukjente næringsverdier i det daglige !? Med mangel på folkeopplysning og mangel på lærerkrefter her (som det offentlige burde ha ansvar for), vil det nok gå lang tid før det blir noen vesentlig bedring i vår daglige kost - og vår helse. Selv om vi gjerne ønsker det, makter vi ikke slik over natten å rette opp feil/mangler i generasjoner tilbake. En oppretting som helst bør starte før svangerskapet og fortsette etter morsmelken - med noe bedre enn raffinert sukker, koksalt, finsiktet brød, tungt fordøyelig kjøtt, ditto fett m.m. og dertil alle tilsetningsstoffer for holdbarhet, farge og aroma osv. Alt sammen noe vi er blitt slaver av fra barnsben av - med kaffe, røyk, alkohol og nå også narkotika - som nødvendig stimuli i en slags "naturlig" sammenheng. Det ene som følge av det annet.
Vanskelig å få tak i fullverdige grønnsaker
Det skal ganske meget til for å endre på et slikt kosthold (eller livsstil) så det monner i skikkelig forebyggende retning. Og dertil er det ofte vanskelig til daglig å få tak i fullverdige produkter (usprøytede grønnsaker, kornvarer etc.). Det er nemlig bare ganske få (ca. ½ %} som dyrker etter økologiske prinsipper her i landet (organisk eller dynamisk) og sørger for at jorden får alt hva plantevekstene trenger.
Som oftest blir det derfor bare det best oppnåelige å få av råvarer (også i helsekosthandelen dessverre). Men tingene er dog på gang - selv om det offentlige også her stadig undrar seg sitt store ansvar. Forskning er heldigvis nå på gang bl.a. ute på Landbrukshøyskolen og i private små jorddyrker-ringer o.l. Bios har gjennom sine 36 år stadig pekt på mangler og skjevheter her og med internasjonal tilknytninger, også på forskersiden - bidratt med både definisjoner og artikler om helsekost, bl.a. 10 enkle matvettregler og tips til hjelp i det daglige.
Når hele 14 nasjoner i Europa idag taler det samme språk hva gjelder helse, ønskelig kost og krav til kvalitet - på basis av ernærings- og jordforskningen - er det bedrøvelig at det offentlige helse-Norge ikke er kommet lenger i forståelsen av hva et fullverdig kosthold betyr for folkehelsen.
På grunn av denne offentlige treghet - og i erkjennelse av at det vil gå lang tid for å oppnå en bedring i kostholdet og våre spisevaner, har helsekostbransjen meget måttet innstille seg etter forholdene - bl.a. med ferdiglagede vegetabilske middagsretter og pålegg av bønner, frø, nøtter, grønnsaker - krydret opp til hva man er vant til. Og ikke minst må bransjen kunne tilby kosttilskudd i form av bl.a. alle slags vitaminer og mineralsammensetninger, høyverdige konsentrater og ditto frukt- og grønnsaksafter, melkesyregjærede moster bl.a. - uten konserveringsmidler og raffinert sukker - til alle som ikke makter å legge om kosten noe særlig. Dette som sikring - eller som kur, der lege eller annen ekspertise har påvist mangler ved blodprøve o.l.
En ting står nemlig ganske fast - at dagligkosten i lang tid tilbake langt fra har tilfredsstillet kravet til allsidighet av næringsverdier for å kunne forebygge. Dette bevises klart av all den sykelighet vi fortsatt lider av idag. At frisk luft og mosjon er viktig for helsen er like klart. Men når det virkelig gjelder å endre livsstilen til det bedre, er og forblir selvsagt kosten den aller viktigste av alle påvirkende faktorer - med særlig vekt på det tykkbladede grønne, råe grønnsaker generelt og fullkornprodukter, poteter, bønner og frø som de mest givende, og frukt selvsagt. Så enkelt er det nemlig - ifølge ernæringsforskningen - bare råvarene er skikkelige.
Fredrik Lütken
I bladet "Vi over 60" er de 10 matvettreglene trykket i en faktaboks. Reglene er de samme som i BIOS brosjyren, som du ser i fanen Bios.
