Fremstøt 58. Innlegg ble trykket i Aftenposten 18. februar 1987.
Av Fredrik Lütken, Oslo
Aftenposten har gitt ros og ris til vårt helsevesen. Et vesen - som skal koste oss hele 26 milliarder i 1987 - må da også kunne tåle både det ene og annet, slik at vi får mest mulig helse ut av hver krone. Men vårt helsevesen - eller sykevesen som det rettere burde vært kalt - utgjør så langt fra hele "Helse-Norge"! Hva med alt det forebyggende, som vårt helsevesen ikke beskjeftiger seg særlig med og som vel er langt det viktigste for vår helse ?
Skal vi vurdere helse-Norge, må vi gripe fatt i det hele og spørre oss selv om: Hva gjør vi galt - når vi kan bruke slike enorme summer på helse- sosialsektoren (93 milliarder i 1987). Uansett, viser det seg, hvor meget vårt helsevesen enn skjerper seg, bygger ut, desentraliserer, rasjonaliserer - og bruker aldri så mange nye milliarder hvert år, blir vi ikke friskere - snarere tvertimot.
Ytre og indre miljø
For bare å nevne noen av de viktigste helseinfluerende faktorer - hva vi spiser og ellers heller i oss, nyter og stimulerer oss med - luften vi puster inn, vannet vi helst burde kunne drikke. Hele vårt livsmiljø, naturen, jorden - selve basis for vår eksistens - er i ferd med å bli ødelagt - uten at vi enda har maktet å stanse nedbrytningen og forgiftningen. Vi har fått eget Miljøvern- departement og direktorat for å ta vare på og å verne vår natur mot nedfall, utslipp osv - og forhåpentlig også vårt jordsmonn - der utarmingen/forgiftningen vel mest skyldes vårt eget jordbruk. Vi har således bare såvidt begynt å ta vare på vårt ytre miljø. Men hva med vårt indre miljø - vår helse ?
Vi var det første land i verden med en ernæringsmelding i 1976 - for å rette opp helsen. Men intet skjedde i praktisk handling. Selv etter en oppfølgingsmelding i 1981 har det ikke skjedd nevneverdig. Noen skarve millioner til folkeopplysning gjennom Statens Ernæringsråd, er bare som dråper i havet. I mellomtiden har ernæringsforskningen klart slått fast at det meste av vår sykelighet, inkludert kreft, for det meste skyldes feil/mangelfull kost. Det viser seg at den så ofte uthengte helsekostbransjen - som samarbeider internasjonalt på basis av forskningen - har hatt rett i at vi aller mest spiser oss ihjel! (godt fulgt av alkohol og røyk.)
Politisk vilje
Men hvordan oppnå virkelig fremgang - uten vedvarende å måtte ty til kosttilskudd o.l. Det ligger i dagen at skal vi oppnå en varig bedring i vår helse, må der først og fremst foreligge en politisk vilje til dette i våre partier og i vårt Storting. En vilje til å følge opp i praktisk handling alt vi idag kjenner til og vet vil føre til en bedre helse - etter en helhetlig forebyggende handlingsplan som må omfatte alt - også vår psykiske helse. Vi må mobilisere all ekspertise på de forskjellige felter i en samordnet innsats for et friskere liv.
På ernæringssiden satse videre på vårt ernæringsinstitutt. På jordbruksiden sette inn alle krefter og metoder, som kan bringe vår jord i hevd igjen. Vi må slutte å subsidiere vårt jordbruk etter annet enn helsemessige kriterier.
Import av næringsmidler må skje etter de samme krav til høyverdighet og kvalitet. Bekjempelsen av alkohol-, tobakk- og narkotikaskadene må inn i denne helhetlige helseplan - og slik at der tilbys et alternativ som gir varig avhold og helse. Forebyggende helse må bli obligatorisk fag i alle offentlige skoler og utdannelsesinstitusjoner - helt fra vordende mødre av!
Våre offentlige media må langt mere inn i folkeopplysningens tjeneste (slik som nå prof. Kaare Norum og "sånn er livet'). For best mulig utnyttelse av milliardene til vårt helsevesen, må vårt tallrike helsepersonell bringes ajour på det forebyggende plan - slik at legekunst og forebyggelse kan skje hånd i hånd. Kostterapi og anerkjente alternative metoder ellers må bli obligatorisk i vårt helsevesen. Likeledes må kostholdet ved våre helseinstitusjoner bli mere livgivende.
Men det må som sagt en vilje til. La oss håpe at våre politere får bort skylappene - før vi havner helt utfor stupet i bare kostnader til vårt helsevesen, syketrygder m.v. Hva med å gjøre Norge til et attraktivt helseland, som kunne kvalifisere oss til også å hjelpe u-land på en formålstjenlig måte ?
