Fremstøt 29. Innlegg sendt til Aftenposten og media 3.juli 1984.
Professor dr. med. Erik Kåss går i Aftenposten 3. ds. i rette med statsminister Kåre Willoch og sier at han kortslutter når han hevder at forholdene må ha blitt bedre når vi i løpet av årene 1981 til 1984 har klart å øke helse - sosialbudsjettet med nesten 50 milliarder - fra 18 til iår 67,8 milliarder. Professoren sier at dette dessverre ikke er realitet og legger til at den nylig gjennomførte oppdeling av helsevesenet i fylkeskommunale og kommunale enheter eller delstater - kaller han det - har umenneskeliggjort helsevesenet og gjort det til et ubegrenset pengesluk.
Dette er ganske sterke saker å få servert i en tid når vi egentlig ikke har råd til verken det ene eller annet. At en gjennomsnittsøkning på 12,5 milliarder årlig i disse fire år og ialt spente nesten 68000 millioner kroner av våre skattepenger i 1984 ikke skal ha ført til noen bedring - dvs. til en bedre folkehelse enn den var for 4 år siden. Snarere tvert om hevder professor Kåss at ved delstatoppdelingen vil ytterligere milliarders innsprøyting bare forverre situasjonen. Delstatsprinsippet er uforenlig med et fornuftig helsevesen og det hele burde være et politisk tankekors - skriver professoren bl.a.
Dersom prof. Kåss' påstander er eller blir realiteter, er dette ikke bare et politisk tankekors, men må vel nærmest kunne betegnes som en politisk skandale. At man kan skalte og valte med våre skattepenger på en slik måte lyder da helt utrolig.
Undertegnede har tidligere pekt på det enorme og stadig økende pengesluk på helse -sosialsektoren og etterlyst en innsats fra det offentlige i forebyggende retning særlig når det gjelder folkeopplysning om sammenhengen mellom våre spisevaner og vår helse. Gjennom ernæringsforskningen (bare pågått i ca. 50 år) - kommer det klarere og klarere frem at vi mest spiser oss ihjel - at feil kost er hovedårsaken til nesten all vår elendighet - ja, nå også kreft. Av sosialbudsjettet er det i de nevnte år brukt bare noen skarve millioner gjennom Statens Ernæringsråd til i forsiktige og vage vendinger for å få oss til å spise litt mindre fett, mindre sukker og salt og drikke litt mere vann - og spise litt mere brød og grønnsaker. Men har det monnet noe som helst i retning av en bedre helse generelt ? Den innsatsen er da også for bare dråper i havet å regne.
Men intet så galt - kanskje allikevel godt for noe når man således enda ikke har kunnet utrette noe på sentralt hold, ligger det kanskje ikke så rent lite av en utfordring i denne oppdelingen til på fylkeskommunalt og kommunalt hold å kunne prioritere anvendelsen av milliardene noe bedre enn hva man har klart det sentralt hittil - hvilket nemlig ikke skal så meget til. Så kanskje skal vi på lokalt hold gjennom litt innsats på det forebyggende plan generelt skulle få oppleve å få stanset den helt skremmende utvikling som ifølge prof. Kåss ellers totalt sett er på gang. Eller hva sier statsråden - eller de sentralt hovedansvarlige i sosialkomiteen i Stortinget ? Det burde trolig gjøres en kraftig innsats i forebyggende retning både sentralt og lokalt koordinert etter retningslinjer ernæringsforskningen nå klart har trukket opp. Trim alene duger ikke. Å satse bare en av disse 68 milliardene er sikkert ikke noe for meget. La oss få ansatt helsepersonale omkring som kan gi skikkelig råd om ernæring - helse og som kan noe om kostterapi i sykebehandlingen - så er vi kanskje på vei. Den som overlever får se.
Fredrik Lütken
daglig leder i Bios
