Fremstøt 28: Innlegg på debattside i Aftenposten 4 april 1984.
Helsekostmidlene og lovgivningen
Av Fredrik Lütken, Oslo
Som avslutning i sin redegjørelse 29/2 under tittelen "Helsekostmidler i medisinsk gråsone" meddeler statssekretær Astrid Nøklebye Heiberg at den politiske ledelse i Sosialdepartementet ser med forventning frem til rapporten fra den nedsatte gruppe som arbeider med spørsmålet om en harmonisert nordisk lovgivning m.v. for helsekostprodukter, og vil gi arbeidet med å følge opp gruppens anbefalinger høy prioritet.
På bakgrunn av at lover og regelverket vedrørende omsetningen av helsekostprodukter er så meget strengere i Norge enn f.eks. i Sverige og vel mest har stått stille siden ernæringsforskningen tok til for alvor i 1920-30 årene, er dette en for hele bransjen og helsekost-Norge oppløftende melding. Og klarer man på nordisk plan å arbeide seg frem til et felles nordisk regelverk her, ville det være helt gledelig, ikke minst på grunn av at prisnivået på produktene ville kunne bli så meget gunstigere.
Det er da vel heller ikke mer en rett og rimelig at departementet efter så mange års stillstand i lovgivningen har gitt Næringsmiddelkontrollen instruks om å dispansere fra de gamle bestemmelsene (som ikke har fulgt opp ernæringsforskningens konklusjoner) og praktisere en holdning i samsvar med den forventede lovgivning på området.
Helt frem til mai 1983 var det f.eks. ikke adgang til å deklarere flere enn tre mineraler - av over 20 pr. idag oppdagede og erkjent livsviktige!
All deklarasjon av næringsmidler eller kosttilskudd (som så mange er avhengige av) i retning av at de kan lindre, forebygge eller virke helbredende - er også vedvarende forbudt her i landet, hvor kostterapi i sykebehandlingen forøvrig ennå er et meget ukjent begrep. I Sverige er f.eks. nærmere 500 kosttilskudd nå ifølge en ny naturmiddellov i fritt salg med forsiktige formuleringer i nevnte retning - mens alt slikt salg eventuelt skal foregå gjennom apotek her i landet. Ja, eia var vi over der - eller kommer det snart forhåpentlig noe lignende her? Man må da også her få vite litt mer eksakt om hva man spiser og hvorfor. I det hele tatt hvordan man gjennom kosten best kan forebygge sykdom generelt - eller helst også hjelpe seg selv ut av sykdommen.
Mindre oppløftende er statssekretærens noe uklare forståelse av begrepet "helsekost" ja, i gåseøyne til og med - og anvendelsen av betegnelsene helsekostmidler, næringsstoffpreparater og kostholdspreparater om hverandre. For nettopp ikke å forveksle med legemidler, har helsekostbransjen forlengst lansert begrepet kosttilskudd som dekkende for alle slags tilskudd man kan trenge når den daglige kosten skranter eller er mangelfull. Og hvem kan egentlig med hånden på hjertet si at den ikke er det - jfr. sykestatistikken. Ernæringsforskningen sier klart og tydelig idag at den som oftest er mangelfull. Men norsk lovgivning - eller mest mangel på sådan - sier like klart at man først må bli syk (meget grunnet mangler og uvitenhet) og så må man ha legehjelp og ty til legemidler gjennom apotek. I stedet for ganske enkelt å forebygge litt selv i tide! Eller få kostveiledning av sykebehandlere - bl.a. leger som arbeider etter helhetsprinsippet. Dette er det helsekostbransjen med forankring i ernæringsforskningen - nå i 34 år har forsøkt å slå til lyd for og få en endring på og som nå endelig er blitt forstått på ansvarlig politisk hold.
Hva gjelder statssekretærens uklare forståelse av begrepet helsekost, fant Helsekostbransjens Leverandørforening ved etablering 11978 nettopp å ville gi betegnelsen et mer entydig ernæringsfaglig innhold - etterfulgt endog med noen generelle matvettregler i 10 punkter - som begge bygger på ernæringsforskningen og de internasjonale retningslinjer - vedtatt av det europeiske helsekostleverandørforbund - omfattende idag hele 14 lands foreninger. Sosialdepartementet har fått oversendt disse forlengst, men kopi av disse sendes for ordens skyld også til statssekretæren direkte.
Hva angår forholdet kosthold og helse, er det vel og bra at det i de siste tre år i statlig regi har pågått en kampanje for en holdningsendring (til noen få millioner kroner).
Men i betraktning av at våre helse- og sosialkostnader nå er oppe i nærmere ca. 70 milliarder årlig, er dette som dråper i havet og det er vel på tide at man også blir litt orientert om helse- og reformkostbevegelsen ute i Europa, som vel ikke bare statssekretæren, men formodentlig hele det norske folk står mest uforstående til. Husk at det gjelder vår helse - og at det må ganske "kraftigere kost" til i forebyggende retning enn hva som hittil er presentert fra det offentlige gjennom våre media. Hva med f.eks. å bruke litt av sendetiden til fortreffelige Ingrid Espelid Hovigs tid i TV hver gang til å orientere litt om helseriktig kost og sammensetning og som kan være minst like velsmakende som det hun lager til?
