Når man som gammel friluftsmann med litt idrett som hobby og helsekost som både hobby og yrke, skal forsøke å orientere og gi noen råd omkring helsekost - hva som ligger i dette begrep og hvorfor - må jeg vel starte med hvordan jeg selv, nærmest ved en tilfeldighet, kom borti dette med helsekost - dvs. begynte å interessere meg for problematikken ernæring - helse.
Helt fra 10-års alderen av var jeg, som vel bygutter flest, meget opptatt av lek og idrett. Jeg fikk faktisk prøve meg litt i mange idretter - som etterhvert har gått over til å bli en form for helårshobby gjennom roing, skiløping og dans (eller sportsdans som det heter idag) og som jeg alt vedvarende har meget glede av - på trimbasis - må jeg vel kunne si. Glede ikke minst fordi at jeg har fått så mange venner gjennom idretten og friluftslivet.- og må jeg få til føye, takket være at jeg i tide begynte å interessere meg for kostholdet og bli litt fornuftig her, ser jeg fremtiden imøte så lyst man overhodet kan tenke seg det - med muligheter til utfoldelse på så mange måter - fordi jeg har funnet den sikreste måten til å holde meg frisk på - mener jeg så avgjort. I hele oppveksten skrantet jeg nemlig en god del og var ofte plaget av forkjølelse bl.a. - uansett hvor forsiktig jeg var og min mor passet på med alt. Idretten og friluftslivet i speideren hjalp tilsynelatende heller ikke. Jeg var allikevel heldig - idet jeg i hvert fall slapp unna både røyk og kaffe i mitt barndomshjem.
Først i mer moden alder (ca. 20) treffer jeg tilfeldig en "helfrelst" vegetarianer og blir klar over at begrepet sunnhet er forbundet med noe mere enn bare idrett og friluftsliv, og minst like meget har med hva man drikker og spiser å gjøre - selvsagt. Også at man under trening og svetting meget tapper seg for verdier og endog kan gjøre kroppen mindre motstandsdyktig - hvis man ikke passer på. Jeg slukte alt jeg kom over av litteratur om ernæring - helse og fikk etterhvert forståelse av at alle de livsviktige næringsverdiene fantes i plantevekstene - i grønnsakene - i kornproduktene. Ja, i alt derfra og best i sin råe, friske, ubehandlede form. Spiring av korn, frø - var den gang enda ukjent. Men bare overgangen til mere fullverdig kost, råkost, fullkornbrød bl.a. og etterhvert også litt vegetabilske varmretter i stedet for kjøtt og fisk - som snart ble droppet helt - førte til en markert forandring til det bedre med min helse. Jeg ble bl.a. kvitt mine stadig tilbakevendende forkjølelser. Og min kone og sønn fulgte også opp etterhvert - heldigvis.
Det var vel like etter krigen at Are Waerland drev på som verst i Sverige med sine teorier om at et lakto-vegetarisk kosthold var det som best kunne forebygge sykdom. Han ble da også hørt av noen entusiaster her i landet, som ut fra sykestatistikken og landevinningene innen ernæringsforskningen mente at noe måtte gjøres i praktisk handling også her. Hvilket i 1950 førte til etableringen av Bios - hvis formål skulle være å omsette kun helsetjenlige produkter - næringsmidler, kosttilskudd m.m., samt drive opplysningsvirksomhet om plantekostens og særlig råkostens mange fordeler - for fremme av folkehelsen. Vi var godt og vel 350 - fra alle kanter av landet og med høyst forskjellig bakgrunn - et par leger sågar, som den gang fulgte oppfordringen og tegnet seg på med noen hundre kroner hver - på ideelt grunnlag - uten tanke på økonomisk vinning. Etter hvilke prinsipper Bios vedvarende drives. Og vel å merke, fra starten av i nær tilknytning til anerkjent forskning gjennom Det Internasjonale Selskap til Utforskning av Sivilisasjonssykdommer og Miljø.
Med tanke på at ernæringsforskningen først startet opp i vårt århundre og for ordentlig bare har pågått en 50-60 år, kan man kanskje si at Bios var tidlig ute. Men ser man på den rivende utvikling som har skjedd i Sverige på området ernæring - helse og "friskvård" frem til idag, må bekjennes at vi i Norge mest har stått stille. Dette både ernæringsmeldingen i 1976 og oppfø!gingsmeldingen i 1981 til tross. Man kan nesten snakke om inngrodd konservatisme. Men en langt mere liberal lovgivning i Sverige har gjort at tingene har kunnet utvikle seg så meget friere der - i motsetning til i Norge - hvor f.eks. all deklarasjon av matvarer og kosttilskudd i retning av at de kan være forebyggende, lindrende eller helbredende - er vedvarende forbudt - og i så fall eventuelt skal selges gjennom apotek. Og dessuten har nær all opplysning/deklarasjon om næringsverdier vært forbudt helt inntil det siste. Medvirkende til den raske utvikling i Sverige har nok også vært at man innen "hälsoframjandet" har fått en meget sterk takorganisasjon "Hälsokostrådet", og dessuten en alternativ, biologisk legeforening ved siden av den skolemedisinske. Man kan vel ganske trygt si at den norske legestand, som i bunn og grunn styrer helseutviklingen her i landet, ikke i særlig grad har medvirket til en tilrettelegging og fremgang i vårt land i pakt med ernæringsforskningens ganske klare konklusjoner.
I løpet av de siste 50-årene har nemlig helsekostbevegelsen (reformkost som det heter i Tyskland) vokset frem i hele verden. I Europa nå omfattende hele 14 land som samarbeider etter felles retningslinjer i nær tilknytning til ernæringsforskningen. Og ganske underlig er det å tenke på at vi i Norge har vært med i dette samarbeidet i 33 år gjennom Bios - først fra 1978 av gjennom Helsekostbransjens Leverandørforening - da denne ble etablert. Hele tiden - og vedvarende under svært så håpløse/hindrende lovmessige vilkår. Selv om Sosialministeren og Helsedirektoratet nå har stillet i utsikt en liberalisering med sikte på et felles nordisk regelverk med innstilling hertil en gang i 1984 - drives det gjennom helserådene omkring fremdeles heksejakt på produkter i helsekosthandelen - som er frie i omsetning i vårt naboland.
Det er nesten ufattelig at man ikke er kommet lenger her i landet enn at man fra det offentliges side bare såvidt i de siste årene har begynt med folkeopplysning om en bedre ernæring - dvs. litt mindre sukker og fett og mere kornvarer og grønnsaker. Imens bare ruller milliardene. Fra ca. 10-15 milliarder for få år siden til i 1984 antagelig å passere 70 milliarder på helse- sosialsektoren. Vel å merke - uten at vi er blitt noe friskere !
Når - kan man spørre seg om - skal våre politikere våkne til erkjennelse av at man må yte langt mere til elementær folkeopplysning om ernæring - helse og gjerne "friskvård" - om man noen gang skal få stanset den katastrofale utvikling som er på gang i helse- og sosialsektoren. Og fremdeles fortsetter man med åpne øyne å subsidiere næringsmidler i strid med ernæringsforskningens konklusjoner. Nær halvparten av hele vårt statsbudsjett går nå med til nevnte sektorer - uten at det monner noe som helst hva gjelder en bedre folkehelse !
Som den gang - for 33 år siden - og enda klarere idag, går ernærningsforskningens konklusjoner i retning av at vi mest spiser oss ihjel - at feil/mangelfull kost er en hovedårsak til det meste av vår sykelighet. Hjerte- karsykdommene helt klart idag med feil kost som en hovedårsak. De fleste kroniske sykdommer har også meget sammenheng med kosten, viser det seg. Ja - endog når det gjelder kreft er nå kosten kommet sterkt i søkelyset!
Hva er så egentlig helsekost
På grunnlag av hva de internasjonale helsekostorganisasjoner har kommet frem til i fellesskap og som vår egen helsekostbransje har vedtatt, lyder definisjonen som følger:
- Fullverdige vegetabilske næringsmidler, sammensatt i riktig forhold, tilberedt på en skånsom måte, slik at næringsverdiene er best mulig bevart. Daglig bruk av råkost inngår som en viktig del av helsekostbegrepet.
- Med helsekost forståes først og fremst vegetabilske næringsmidler.
- Hovedemnene er friske, rå grønnsaker.
