Fremstøt 009. Sendt til Den Norske Turistforening og media i 1980.
Med hånden på hjertet må man vel kunne si at kosten i fjellet ikke alltid har harmonert med eller støttet opp om Turistforeningens slagord om at det gir helsebot å gå i fjellet. Trim og mosjon i frisk luft er nok i seg selv fremragende, men våre ernæringsforskere er forlengst kommet til at kosten også har noe med helsa å gjøre, og at en fullverdig kost er særlig viktig under vedvarende fysisk utfoldelse - noe som det vel kan skorte litt på ved Turistforeningens hytter - der tradisjonell norsk matstell har rådet grunnen i generasjoner. Ikke bare hyttebestyrerne, men like meget Turistforeningen som organisasjon, har et ansvar her.
Meget er sikkert forandret til det bedre gjennom tidene, der selvsagt også transport og lagringsproblemer i ødemark kommer inn. Men enda er det nok en god del grunnleggende forståelse som mangler for å gjøre fjellopplevelsen til fullverdig rekreasjon og helsebot.
Generelt sett er vi mennesker svært lite flinke til å ta vare på vår egen helse gjennom et fornuftig kosthold. Når det f.eks. gjelder å skjøtte om våre medskapninger husdyrene derimot, så har artene gjennom forskning og med bl.a. bedre foring stadig nådd det mer fullkomne. En foring som forøvrig stadig skjer på bekostning av menneskenes eget og viktigste næringsgrunnlag, kornet.
Man behøver ikke fordype seg meget i denne problematikken for å slå fast at menneskene idag rent fysisk sett ikke utvikler seg i samme gunstige retning. Bevares, vi løper og kjører stadig fortere, hjernen pønsker ut stadig det mere og mere utrolige, og levealderen øker stadig til og med, men sykdomsbildet og dødeligheten, i relasjon til en naturlig levealder, sier at vi generelt ikke er flinke nok til å skjøtte om vår egen helse og fysikk.
Forskningen er nok tilstede og det er utrolig hva man kan fornemme i bøker av kjente ernæringsforskere, mon så lenge drivkraften for å nå det fullkomne mest begrenser seg til å utføre en eller annen idrettsbragd, begrenser interessen for en planmessig skjøtsel seg til noen få supermennesker, som regel bare i noen få år. Ved å premiere fysisk utfoldelse i høy alder eller bare rett og slett høy alder, ville man trolig ha et langt fornuftigere grunnlag for å nå det idretten tilstreber - en sunn sjel i et sunt legeme.
I påvente av at våre helsemyndigheter med stortingets sosialkomité i spissen skal finne ut av hva som bør gjøres for virkelig å bedre folkehelsen, er vi mer eller mindre prisgitt tilfeldighetene. Kanskje en bedring kan ventes gjennom den lenge bebudede stortingsmelding om en ernæringspolitikk - for første gang i Norgeshistorien! Vi lever jo både galt og i slik overflod at det er en skam overfor utviklingslandene. Vi ødsler slik med resursene at vi neppe har et brukbart mønster å tilby disse. Eller hva skal man si til at det (iflg. pressen) i år også er første gang at regjeringen konsulterer ernæringsekspertise ved fordeling av subsidiemilliardene !
Nei, her har Turistforeningen en fin oppgave - gjerne som eksempel og mønster for våre idrettsorganisasjoner som fremdeles mest tenker i sekunder og rekorder - å legge tilrette for kombinasjonen fysisk utfoldelse og optimalt velbefinnende gjennom bl.a. en fullverdig kost. Bekvemlighetene og miljøet på hyttene er jo ellers topp.
Som sagt har kost-standarden bedret seg betraktelig. Det er ikke lenger bare vomfyll - kjøttkaker, poteter og utkokte erter/gulrøtter som serveres på hyttene. Man registrerer også innslag av friske ting som frukt og grønnsaker. Menyen på de selvbetjente hyttene er et kapitel for seg - som Turistforeningen har all ære av hva allsidighet opplegg angår. Noe som turistene også berømmer høyt. At Turistforeningen nå går inn for enkelte helsekostprodukter i assortementet på de selvbetjente hyttene er virkelig å sette et utropstegn ved. At man nå ikke bare kar få dekket inn behovet for proteiner og kalorier, inen også de minst like viktige vitaminer og mineralsalter m.m. er noe som også vil kunne imponere utlendinger som går i fjellet.
Når Turistforeningen holder årsmøte med sine hyttebestyrere og bl. a. diskuterer driftsproblemer, skulle vel også anledningen være der til å inspirere til fullverdig kost - så langt kombinasjonen moderne ernæringsekspertise, transport/lagringsmuligheter og økonomi gjør det mulig. Folks alminnelige innstilling, helsemyndighetene og ikke minst subsidiepolitikken vil selvsagt til enhver tid være bestemmende for hvor langt man vil kunne gå i retning av et fullverdig kosthold. I alle fall ære være Turistforeningen, som varder ny vei også her og går inn for å gjøre dette med helsebot i fjellheimen til en realitet fullt ut ! Dette til ettertanke også for hotellverter omkring, som idag overbyr hverandre i kostbare anretninger og en overflod som har lite med sunnhet og rekreasjon å gjøre.
Av en som ser frem til 64 årsklassen i Birkebeinerrennet.
Signert Fredrik Lütken
