Fremstøt 51. Sendt til media og trykket i Aftenposten 25. februar 1986.
Av disponent Fredrik Lütken
I en artikkel "Helsekost - ikke bare sunt" 11. ds., går ernæringsfysiolog Arne Øgaard ganske sterkt irette med helsekosthandelen her i landet. Men i sin velmente og kanskje noe berettigede kritikk, etterlater han leserne - dvs. forbrukerne - i en noe forvirret oppfatning av hva helsekostbransjen egentlig står for og tilstreber gjennom sin virksomhet.
Representerende landets første helsekostforretning - og vel meget mønster for de ca. 100 efterfølgende pr. idag (etablert i 1950), og dessuten initiativtager til Helsekostbransjens Leverandørforening, må det være tillatt med litt klargjøring.
På ganske ideell basis - med oppslutning av ca. 350 interessenter og i tilknytning til anerkjent forskning, startet det hele opp. Formålet var å drive handel med og omsette kun helsetjenlige produkter, samt drive opplysningsvirksomhet om den fullverdige plantekostens mange fordeler.
På basis av ernæringsforskningen, som vel bare har pågått gjennom de siste 50 år, og i solid samarbeid over landegrensene, har helsekostbevegelsen forlengst blitt internasjonal. Bare i Europa er der idag 14 nasjoner samarbeidende efter felles retningslinjer hva gjelder begrepene Healthfood - Reformkost.
Selve helsekosthandelen (bare i Vest-Tyskland ca. 2700 Reformhaus), omfatter nær sagt alt som tenkes kan til beste for vår helse - fra næringsmidler, kosttilskudd, husholdningsutstyr, naturkosmetikk, fosfatfri såpe, litteratur, undertøy, sko etc. - ja, nær alt for daglige behov - og hvor der på alle områder kreves og forventes beste oppnåelige kvalitet.
Og her er man ved sakens kjerne. Som presisert i pressemeldingen fra Helsekostbransjens Leverandørforening, er dessverre produksjonen av høyverdige næringsmidler, og da særlig kornvarer og grønnsaker - frukt, så altfor liten i forhold til efterspørselen. I Norge er det ca. ¼ % (ute i Europa fra ½ - 1%) av dyrkerne som dyrker alternativt. For i det hele tatt å kunne føre det primære i helsekost som frukt, grønt og kornvarer, er helsekostbutikkene således bare nødt til å godta det best oppnåelige. Men det skal være klar merking av produktene der de stammer fra biologisk, organisk eller dynamisk jordbruk. Det er vårt landbruk og våre myndigheter / politikere innen helse og landbruk, som har ansvar for at for brukerne kan få tilgang på mere høyverdige og giftfrie produkter. Det er i høyeste grad en viktig del av hele helsepolitikken - en forebyggende sådan - som man ennå bare såvidt skimter starten av her i landet.
Når del rettes kritikk mot helsekostbransjen for fokuseringen mot kosttilskudd og vidunderpreparater, og at slike tilskudd meget blir en hovedde! av omsetningen, er dette et internasjonalt fenomen - men helt avhengig av i hvilken grad der drives folkeopplysning om ernæring - helse. Inngrodde spisevaner er som kjent vanskelig å komme bort fra - og da tyr man lettvint til kosttilskudd som kan være til god nytte i et ensidig eller mangelfullt daglig kosthold. Noe de aller fleste vel har idag - ifølge sykestatistikken!
Det er - som vår ernæringsprofessor Kaare Norum nylig uttalte - ikke nok med en ernæringsmelding (i 1976) som ikke er blitt fulgt opp. Og det er heller ikke nok med en ny nasjonal helseplan, dersom denne ikke tar fatt i hovedårsaken til vår sykelighet - vår mangelfulle / feilaktige ernæring - med dyrkingen, den industrielle behandlingen og det hele.
Helsekostbransjen gjør i hvert fall hva den kan - for å bedre kvaliteten, drive opplæring av betjening osv. Og den forljener i høyeste grad både forståelse og oppfølging fra folkevalgte og myndigheter, som en viktig forebyggende faktor.
