Fremstøt 65. Innlegg sendt til Aftenposten 22.oktober 1987 uten å bli antatt, heller ikke etter purring 3 uker senere. I purringen 3 uker senere utrykker Fredrik Lütken sin frustrasjon over både Høyre og Aftenposten for manglende forståelse og handling.
Helhetlig forebyggelse må til - og politisk handling!
I Aftenposten 9. september settes tingene grundig på plass fra faglig hold av overlege Hans Olav Fekjær, Oslo Helseråd. Han konkluderer med at forebyggende innsats nå må til for å bremse opp alle helsekøene. En videre utbygging av sykehusplasser og ensidig satsing på behandlingssiden fører bare til unødig bruk av ressurser. Innlegget bør studeres inngående.
Når ressursene - dvs. forbruket - på helse- og sosialsektoren nå overstiger 100 milliarder og totalt sett med subsidier og overføringer sterkt nærmer seg halvparten av hele statsbudsjettet, er det vel på tide at en slik grundig påpeking fra faglig hold - og Fekjær er langt fra alene - blir fulgt opp i politisk handling.
Etter Aftenpostens tiltak med kolesteroltesting og kostrådgivning forleden, slår da også Arne Løchen fra Det Liberale Folkeparti (16. ds.) til lyd for både en faglig og politisk debatt om hvordan et forebyggende arbeid bør legges opp for å redusere hjertekøene - endog med et konkret forslag for å få fart i debatten!
Ja, for folk flest, som mest i ren uvitenhet, venter på å bli rammet av en eller annen selvpåført livsstilssykdom (det er idag køer på alle felter), må det være et berettiget krav å få vite hva våre toneangivende politiske partier har programfestet og forpliktet seg til å realisere for å få begrenset våre overhåndtagende livsstilssykdommer - med hjerte- karsykdommene som de mest fremtredende.
Når våre mange helse- og miljøorganisasjoner og øvrige organisasjoner innen idrett, friluftsliv, helsekost, tobakk- og alkoholbekjempelse, alternativt jordbruk, alternativ sykebehandling m.v. nå i en menneskealder har hamret på nødvendigheten av å forebygge, er det forstemmende å måtte konstatere at så lite har skjedd her av målrettet politisk handling og innsats i vårt land. Ja, slik at vi nå til og med må bli stillet overfor enda et nytt parti (De Grønne) for å få fart på sakene ! På et område som vel må sies å være det viktigste av alt - å ivareta vår helse - og som burde være punkt l i ethvert seriøst partiprogram idag !
Vi fikk riktignok en ernæringsmelding i 1976 og en oppfølgingsnelding i 1981 - enstemmig vedtatt av vårt Storting - men lite eller nesten ingenting er satset politisk for å rette opp folkehelsen gjennom en kostendring, som stadig er like påkrevet. Med Brundtland-kommisjonens ferske formaninger om å ta vare på vårt miljø og livsgrunnlag, og de faglige kunnskaper vi har til rådighet idag på alle felter, skulle det være mulig å komme frem til en helhetlig forebyggende helseplan - omfattende både vårt indre miljø, vår helse og livsstil generelt og vårt ytre miljø, naturen, vårt jordsmonn, ja, hele vårt livsgrunnlag - innbefattet også en helserettet subsidiepolitikk. For alt hører nøye sammen! Det nytter ikke lenger bare å flikke på det ene eller det annet.
Før neste stortingsvalg bør nok våre politiske partier ha skjerpet seg betraktelig her. Det er blitt et folkekrav å komme livsstilssykdommene til livs. Vi kan ikke lenger bare la milliardene rulle til så liten varig nytte for vår helse som det skjer idag.
Fredrik Lütken,
sekretær i Fellesrådet for Helse Helhet og Miljø og i BIOS Stiftelse
