fredag 6. mai 2011

Forebyggende helsepolitikk - et folkekrav !

Fremstøt 45. Innlegget ble sendt til alle media 14. oktober 1985.

Oslo, 14/10 1985

Med kraftsalvene mot helsedirektør Mork fra overlege Jacobsen og professor Sundby (Aftenposten 11. ds.) om unnlatelse av forebyggende tiltak mot tobakkskadene - og alt ellers som har fremkommet i media om manglende innsats på det forebyggende plan mot sykdom generelt - må man kunne stille spørsmål til Mork og våre helse- sosialmyndigheter generelt om hva man nå akter å satse og hva det i det hele tatt er lagt opp til i forebyggende retning ?

Årsakssammenhengen til de fleste av våre folkesykdommer er jo forlengst klarlagt. Og med bakgrunn i hva all vår sykelighet koster samfunnet i dag, må der jo en gang startes opp noe skikkelig også på det forebyggende plan. Med et ensidig press fra velgerne om mere innsats på helse- sosialsektoren - til våre institusjoner, til mere hjemmehjelp, til eldreomsorg, omsorgslønn, bedre utnyttelse av ressursene osv., skal det godt gjøres samtidg å kunne legge opp til noe på det forebyggende plan. Noe som er minst like viktig idag. Men ganske vanskelig når ingen av våre større politiske partier enda har formulert et skikkelig handlingsprogram her. Ganske ufattelig forresten, men forebyggende innsats trekker kanskje ikke velgere nok - og gir ingen øyeblikkelig vinning. Ja, så korttenkte kan vi bli. For uvitenhet kan det vel ikke lenger bero på ?

Det er således ikke helt rettferdig bare å sette skylden på Mork - selv om han som ansvarlig for helsetjenesten forlengst burde ha slått alarm - og ganske særlig ha handlet når det gjelder tobakkskadene. Hvem skulle forresten ellers ta seg av det forebyggende - og være mest egnet - om det ikke skulle være vårt helsevesen - med sine hundre tusener i tjeneste - og med bare litt tilleggsskolering også på det forebyggende plan?

Med tanke på at vi som det første land i verden i 1976 erkjente oss til årsakene til det meste av vår sykelighet gjennom en egen ernæringsmelding - endog med en oppfølginsmelding i 1981 - og videre alt ellers som idag er klarlagt om årsakene - og intet særlig har skjedd enda - må det kunne slåes fast at det er et almindelig folkekrav (et enstemmig storting bl.a) at der nå gjøres noe også på det forebygge plan i praktisk handling.

Signalene fra statsråd Heløe er oppmuntrende. Men det må gjøres skikkelig med utdannelse av ekspertise og drives folkeopplysning så det monner. I det hele tatt må våre ansvarlige politikere i regjering, storting og sosialkomité vekkes til forebyggende handling - før vi havner helt galt i bare større pengeforbruk på helse- sosialsektoren.

Fredrik Lütken