Fremstøt 010 Innlegget ble sendt til media i 1980.
I 1981 er det 30 år siden at helsekostforretningen A/S BIOS i Kronprinsensgate - og kan man like gjerne si - at helsekosthandelen startet opp i Norge. Bortimot 350 ernæringsbevisste forbrukere fra alle kanter av landet fulgte oppfordringen fra initiativtagerne om å gå sammen i et selskap for på non profit basis å omsette kun helsetjenlige næringsmidler og kosttilskudd på lakto-vegetabilsk grunnlag - og gjennom salg av litteratur etc. drive opplysningsvirksomhet om den fullverdige plantekostens overlegenhet og betydning for en bedre helse.
Helsekost ut i all dagligvare
Ved inngangen på dette helsekostens jubileumsår bebuder nå Bios gjennom sitt datterselskap Bios Import A/S - som holder til på Nordstrandhøgda - at man akter seg ut i all dagligvarehandel med noen spesielt utvalgte og populære produkter, som kan danne startgrunnlaget for en helsekostavdeling over alt.
Gjennom spesialgrossister bl.a. og ny salgsorganisasjon
Med et distribusjonsapparat bygget opp gjennom de siste 10-15 år - idag bestående av 10 landsdekkende spesial distriktsgrossister - hver med et assortert vareutvalg fra hele 7 importører og produsenter av helsekost - som nå betjener ca. 800 dagligvareforretninger omkring (herav ca. 35 rene helsekostforretninger). Og videre nå med en landsdekkende salgsorganisasjon bestående av agenter og faste selgere ute i distriktene, mener Bios at tiden er inne til at også de etablerte dagligvaregrossister skal kunne ta del i distribusjonen. Dvs. det må være detaljistens egen sak å avgjøre om han ser det formålstjenlig å bygge ut sin etablerte helsekostavdeling ved hjelp av spesialgrossisten på stedet eller om han til å begynne med ganske enkelt ønsker seg noen utvalgte helsekostprodukter fra sin vanlige grossist.
Kvalitet - plassering
Alle kvalitets- og ansvarsbevisste kjøpmenn bør idag kunne avse noen hyller på fremtredende plass til slike fullverdi produkter. En hylleseksjon på 90 cm rekker endog langt til en helsekostavdeling i starten - helst dog i tilknytning til frukt- og grønnsakavdelingen.
Øker mest
At helsekost er "in" for tiden, er hevet over tvil - tross skriverier av og til om enkeltprodukter som ikke holder mål og som oftest stammer fra utenforstående i bransjen. At helsekost også er den produktgruppe som øker mest i dagligvarehandelen over alt i verden - ja, endog i Norge, er en kjensgjerning som maner både til ettertanke og handling.
Smaker godt
At disse 30 år mer eller mindre har vært lange trengselens og kampens år er sikkert nok - for vi mennesker generelt og aller minst nordmenn endrer ikke så fort sine spise- og matvaner. Noe som selvsagt bransjen har måttet tilpasse seg bl .a. med retter og pålegg som gjennom alle kjente krydderurter (og ev. uraffinert sukker, honning eller havsalt) gir alle nyanser av tilvante smaksopplevelser.
- Men for bare å resymere litt som taler for at Bios og helsekostbransjen i Norge er kommet riktig igang:
Bedre helse - beste slankekost
Selve starten skjedde på bakgrunn av den almindelige dårlige folkehelse - med særlig hjerte- karsykdommer og kreft som stadig tiltagende - ut fra en klar erkjennelse av plantekostens og særlig råkostens betydning for en bedre helse generelt - i protest mot dagligvarehandelens mange mindreverdige tilbud - som f.eks. raffinert sukker, finsiktet mel og bakverk, konservert mat, drikke og nytelsesmidler med konserveringsmidler, kunstige farge- og aromatilsetninger, tvilsomme søtningsmidler, og ikke minst all herdet og mettet fett i margarin og kjøtt. Animalsk protein, som vi lenge har sett som uunnværlig, er nå også sterkt i søkelyset som underlegent i forhold til planteprotein. (Alt protein stammer jo fra planteriket). Alle disse tilbud som florerer like meget idag - endog sterkt subsidiert - så stifterne som en hovedårsak til all elendigheten - ifølge ernæringsforskningen den gang. Og kan man tilføye, enda sikrere idag. Det skyldes ikke lenger bare overdrivelsene i fett-, kjøtt- og sukkerkonsumsjonen, men like meget alle manglene og feilene ellers i kosten. Noe som kommer mere og mere frem - ikke minst i kreftforskningen idag. Av alle kjente årsaksfaktorer - røyk, alkohol, narkotika, inaktivitet, dårlig arbeidsmiljø m. m. - er og blir selve ernæringsgrunnlaget den aller viktigste faktor for helsen. Og meget vil kunne rette seg av seg selv om man bare får skikk på dette hovedgrunnlaget, mener Bios.
Vitenskapelig bakgrunn - seriøs produksjon
For å ha et solidest mulig grunnlag for sin viten, har da Bios alt fra starten av vært assosiert tilknyttet Det Internasjonale Selskap for Forskning av Næringsmidler og Vitalstoffer - etter naturvernåret 70/71 utvidet til å omfatte forskning av alle våre sivilisasjonssykdommer og hele vårt livsmiljø. Alle sykdomsfremkallende faktorer kom med i bildet. Videre har Bios hele tiden vært medlem i de europeiske handelsorganisasjoner innen Reformkost eller Health food (som det heter internasjonalt) både på detalj-, produsent- og leverandørsiden - og hvor man til enhver tid følger de av ernæringsforskningen opptrukne retningslinjer - når det bl .a. gjelder kvalitetskrav. For det aller meste under streng laboratoriekontroll på basis av kontraktdyrking.
Kvalitet koster - mest import
At det ofte må koste mere å produsere fullverdighet og ta vare på verdiene i industrien, sier seg vel meget selv. Bare dyrkingen med fullverdig gjødning og kompost er jo langt mere krevende enn bruk av kunstgjødsel og sprøytemidler. Og selve konserveringen - av safter f.eks. hvor en skånsom pasteurisering bevarer verdiene maksimalt - uten lang koking og anvendelse av raffinert sukker, konserveringsmidler og andre kunstige tilsetninger. Når det så ikke er lov til å deklarere de mange etterhvert oppdagede livsnødvendige verdier og det heller ikke oppnåes subsidier på høyverdighet, er det ikke mulig å få til slik produksjon i Norge. Så godt som alt må derfor importeres - og selvsagt kommer da ev. ometikettering, frakt etc. i tillegg.
Leverandørforening også i Norge
For å få en riktigst mulig plattform for å komme videre - bl .a. å få endret våre restriktive og nå høyst foreldede lovbestemmelser som slik hindrer både produksjon og omsetning av høyverdige næringsmidler: Deklarasjonsbestemmelsene, vitamin- og mineralloven, apotekernes enerett til plante-teer og at det ikke er lov å opplyse noe om produktegenskaper - som f.eks. at kli er mageregulerende er egentlig forbudt - stiftet Bios og samarbeidende distriktsgrossister, importører og produsenter i 1978 Helsekostbransjens Leverandørforening. HL overtok fra starten av Bios' medlemsskap i den europeiske leverandørforening. Denne omfatter nå hele 14 nasjonale organisasjoner - hvoriblandt alle de nordiske - og det holdes årlig konferanser.
Helsekost entydig definert
Bios definisjon av produktbegrepet helsekost ble i 1976 benyttet som bransjens felleserklæring i ønske om en klargjøring fra Statens Ernæringsråd gjennom Forbrukerombudsmannen, og ble forøvrig i 1980 vedtatt som retningsgivende for Helsekostbransejns Leverandørforenings medlemmer.
Matvettregler - en utfordring
Inspirert av de kjente regler om fjellvett og sjøvett - og ut fra det faktum at langt de fleste spiser seg ihjel, har Bios utformet noen generelle matvettregler i 10 punkter. Likeså noen enkle tips for den daglige skjøtsel. For riktig å understreke hvor viktig det er både for detaljister og andre å følge opp daglig, sender Bios hvert år ut en "7. sans" lommekalender, hvor både matvettreglene, de enkle tips, hva er helsekost og spesialgrossistene er tatt inn. Og går denne til alle tenkelig ansvarlige i ernærings- og helsesammenheng fra regjering, sosialkomité, ernæringsråd, helsedirektorat, forbrukerombudsmann, til utøvende kontrollinstanser som forbrukerråd, helseråd, kvalitetskontroll m. fl. Matvettreglene er en stående utfordring til våre helse- og ernæringsansvarlige - (ja, hvem er egentlig det ?), for snarest å komme frem til nogen almengyldige sådanne. Slik milliardene nå ruller ut både på helse - sosialsektoren og til subsidier på næringsmidler (mest på mindreverdige sådanne) - nå tilsammen over en fjerdepart av vårt statsbudsjett - uten nevneverdig på det forebyggende plan helse -ernæringsmessig sett, kunne det i høyeste grad trengs noen offentlige regler her !
Opplysningsvirksomhet
Foruten informasjon generelt, salg av helselitteratur - kjøpmennene tilbys noen spesielt utvalgte, bl.a. oppskriftsbøker - har Bios hele tiden tatt imot utfordringen i å orientere om helsekost i husmorlag og i alle slags foreninger, yrkesgrupper etc. - endog i Friundervisningen. Ja, for hvilke fora er det - idrettslige eller andre - som ikke trenger en orientering om hva helsekost egentlig er - nemlig: Fullverdige planteprodukter riktig sammensatt og skånsomt tilberedt, slik at alle næringsverdier er best mulig bevart - med råkost til daglig som det aller viktigste! Der da helsekostbransjens mangfoldige produkter er med og skaper en helhet - slik at det ikke behøver å bli noen vanskelig omlegging for den enkelte.
Kjøpmenn undervises
Om dette og om markedsføringen bl.a. har Bios nå hvert år i de siste 8 år undervist vordende kjøpmenn fra alle kanter av landet på Kjøpmannsinstituttets dagligvarelinje. Siste år over 50 elever - og man får stadig utvidet tid for undervisningen.
I massemedia - ukeblad - fagtidsskrifter
At det virkelig skjer noe for tiden på helsekostfronten ser man vel best i våre massemedia, særlig i ukepressen, som forlengst har sett det formålstjenlig med faste sider om helsekost. Ukebladet "Hjemmet" som det første. Mere utførlig i våre fagtidsskrifter som "Sunnhetsbladet", "Vi og Vårt", "Mat og Helse" og nå "Vår Helse", som alle tar hele problematikken ernæring - helse - miljø opp til debatt. Også "Alt om Mat" har etterhvert fått en forståelse av at helsekost ikke bare er å fleipe av. Om "Det Beste" kunne samle alt som gjennom årene er skrevet om fiber og andre enkeltprodukter, ville det kunne bli en utmerket oppslagsbok om helsekost.
Gratis reklame - da kvalitet
Helsekostbransjen er vel idag overlegent den bransje som får mest gratis reklame - både generelt og om enkeltprodukter - gjennom redaksjonelle artikler i både ukeblad og tidsskrifter. Og hvorfor: Kun pga. av kvalitet og at det er et skrikende behov for dette også når det gjelder vår egen skjøtsel.
Bios opplysningsmappe
For å følge opp overfor kjøpmenn, betjening og forbrukere, har Bios laget en oversiktlig opplysningsmappe over samtlige sine produkter - også over det anbefalte minste-assortement - til bl.a. å henge opp i helsekostavdelingen. Her gis nærmere orientering om kvalitet, fremstilling, sammensetning og bruk i det daglige. I tillegg også generell info om helsekost, matvettregler og enkle tips - for utdeling til kundene.
Bios-representantenes oppfølging - salgsaktiviteter
Distriktsforhandlernes egne helsekost-forretninger/avdelinger, Bios Helsekostsenter i Oslo, som vel stadig det største og mest velassorterte, samt Bios hovedlager ute på Nordstrand, står mer enn gjerne til disposisjon for orientering og veiledning for såvel forbrukere som kjøpmenn som tenker på å legge litt om. Ikke minst vil nå Bios egne salgsrepresentanter følge opp både ute i detalj- og grossistleddet med innsalg, vareplassering og salgsaktiviteter i forbindelse med annonsering, redaksjonelle artikler etc.
Store muligheter
At det er muligheter i norsk dagligvarehandel sier seg vel mest ut fra den raske vekst i våre naboland. I Sverige omsettes idag helsekostprodukter for et sted mellom 5-600 millioner kroner, i Danmark 2-300 mill. og til sammenligning i Norge for bare ca. 40-50 mill. Heri ikke medregnet fullkornbrød og frokostblandinger flest som for lengst er blitt dagligvare.
Hvorfor ligger vi etter
I Sverige er da også lovgivningen langt mere liberal. Ny naturmiddellov har gitt anledning til å deklarere både verdier og egenskaper uten at produktene nødvendigvis må selges gjennom apotek som her. "Föllingeprosjektet" - hvor også stat og sosialstyre medvirket - der en gruppe kroniske syke bare i løpet av 4 måneder spiste seg oppsiktsvekkende mere friske på fullverdi kost - endog uten melk - vil nok trolig gi en ytterligere rask vekst. Det er bare å håpe at dette prosjekt blir studert nøye også i våre medisinske og ernæringsfaglige kretser - og at vi snart fikk en tilsvarende adgang til å deklarere verdier etc.
Ny ernæringsmelding
At det finnes tegn på at noe har skjedd også i Norge var ernæringsmeldingen for over 5 år siden. Den første i sitt slag. Vi skulle her helt klart over til å spise mere vegetabilske produkter. Men lite eller intet har skjedd. En styringsgruppe er dog igang. Ellers har subsidiene på kjøtt snarere øket. En million til opplysning i de siste tre år om bedre ernæring, er som en dråpe i havet. Og, nå ventes en ny ernæringsmelding som skal følge opp og realisere noe av den første. La oss bare håpe at den bygger på de resultater og konklusjoner ernæringsforskningen er kommet frem til idag.
Politisk vilje - omprioritering
I et land som Norge hvor medisinsk - ernæringsmessig forskning bare såvidt har begynt å erkjenne skadevirkningene av animalsk fett, raffinert sukker og finsiktet mel, og hvor folkeopplysningen enda mest bare drives gjennom ukeblad og noen få økonomisk trengte helsetidsskrifter, er det ikke så helt lett å få gjennomslagskraft for nytenkning og handling på ernæringssiden. Det må nok en politisk vilje og handling til - hvor nå også vårt indre miljø blir tilgodesett - ikke bare det ytre som er kommet så godt igang ved å ville ta vare på restene av vår natur. I stedet for som nå i en årrekke bare å øke milliarduttellingene hvert år, må det snart skje en omprioritering i forebyggende retning - hvor det kunne hentes så uendelig meget gjennom en bevisst forebyggende helse - ernæringspolitikk.
Folk ønsker nå kvalitet
Om det går aldri så tregt i den offentlige sektor er i hvert fall en ting sikkert at helsekost nå er på full fart frem i Norge - selv under det strengeste og på helse -ernæringssiden mest tilbakestående regelverk vi ellers kan sammenligne oss med.
Bransjen ønsker samarbeid !
Og tilslutt - når vi nå omsider har fått en bransjeforening i Norge, som er innstillet på å følge regelverket og ønsker å samarbeide, burde bransjen være forskånet for utilsiktede skadelige angrep som følge av mangel på kommunikasjon. Særlig ille blir det når det aller meste av ulovligheter i handelen ikke stammer fra bransjens medlemmer. Noen hver bør besinne seg, især når man tenker på alle de mindreverdige og helseskadelige snacks, nærings- og nytelsesmidler som legalt er ute i handelen idag, som hverken forbrukerombudsmann, helseråd eller annen offentlig instans til dags dato har bekymret seg over. Fei først for egen dør, kan man fristes, til å si. Det hjelper lite å flytte denslags bare bort fra kassedisken.
Signert Fredrik Lütken, disponent i Bios
